Funksjonelle konsekvenser ved aldersrelatert hørselstap (presbyakusis) kan være vansker med:
- å oppfatte tale og andre lydsignaler hvis signalene ikke er sterke nok
- å forstå tale selv i rolige omgivelser fordi sensitiviteten for høye frekvenser avtar
- å forstå tale i bakgrunnsstøy og under dårlige akustiske forhold
- å forstå tale via radio, TV, telefon og andre lydkilder hvis kvaliteten er dårlig
- å forstå tale ved fremmede dialekter eller aksenter
- å forstå utydelig tale, for eksempel fra små barn, ungdom og personer som snakker fort
Aldersrelatert hørselstap innvirker både på mulighetene til å kommunisere, benytte auditiv informasjon og orientere seg etter lydkilder.
Sviktende hørsel stiller økte krav både til personen med nedsatt hørsel og den hørende samtalepartneren. Kommunikasjonen blir tidkrevende og slitsom fordi personen med hørselsnedsettelse bruker mye krefter på å konsentrere seg og forstå det som sies. Det er viktig at den hørende har forståelse for hvordan man kan bidra til å gjøre kommunikasjonen lettere.
Hjelpemidler som høreapparat eller samtaleforsterker kan være nyttige, selv om høreapparater ikke alltid er effektive ved aldersbetingede hørselstap.
Gode lytteforhold er viktige, og samtalepartneren må artikulere seg tydelig. Å heve stemmen for mye er ikke effektivt siden det ofte oppleves økt følsomhet for høyt volum (recruitment). Hårceller som er skadet vil ikke fungere bedre med mer trykk i lydbølgene (økt volum), snarere motsatt. De vil tåle mindre trykk, og kan derfor gi en økt følsomhet for høyt volum.
For å tilrettelegge et lydmiljø er det flere nyttige tiltak. Det viktigste er å ikke ha på bakgrunnsstøy, som for eksempel andre lydkilder (TV/radio). Det kan også være klokt å tenke på hvor i rommet man er plassert og hvordan lydmiljøet oppleves. Kanskje står man nært et åpent vindu, som har en trafikkert vei rett utenfor.
Ikke-verbale signaler som ansiktsuttrykk og gester kan gi støtte til talen. Personer med nedsatt hørsel må også kunne støtte seg på munnavlesning. Husk på at lyset i rommet er godt, slik at man ser hverandres ansiktsuttrykk. Det kan også være nødvendig å støtte kommunikasjonen med skrift eller ved hjelp av håndalfabet eller tegnspråk.