Mobilitetsopplæring kan være til god hjelp. Mobilitet har to komponenter, mental orientering og fysisk bevegelse. Mental orientering er evnen til å gjenkjenne omgivelsene sine. Forflytning er den fysiske bevegelsen, det å kunne ta seg fram fra et sted til et annet på en selvstendig, effektiv og trygg måte.
Personer med nedsatt syn kan som oftest kompensere med hørselssansen under forflytning. Personer med kombinerte syns- og hørselsvansker har ikke samme mulighet. Å nyttiggjøre seg informasjon fra omgivelseslyder, som for eksempel trafikk, prat eller hunder som bjeffer, er helt eller delvis borte eller ikke til å stole på. Noen personer som bruker høreapparat eller cochleaimplantat (CI) kan nyttiggjøre seg auditiv informasjon i orienteringen.
Selvstendig forflytning
Personer med døvblindhet kan ofte bevege seg selvstendig i kjente tilrettelagte omgivelser, men trenger hjelp i form av ledsager, hjelpemidler eller andre tilbud til å forflytte seg i ukjente omgivelser. Selvstendig forflytning krever informasjon om og forståelse av det området vi beveger oss i, både innendørs og utendørs. For å forflytte seg selvstendig er det avgjørende å kjenne omgivelsene godt.
Opplæring i mobilitet og orientering
Dette handler blant annet om:
-
å lære ulike teknikker
-
ledsagerteknikk
-
bruk av hvit stokk og stokkteknikk
-
beskyttelsesteknikk
-
orienteringsteknikk
-
-
bruk av hjelpemidler
-
innlæring av mobilitetsruter
-
bruk av andre og restrerende sanser
Les mer om ledsagerteknikker
Rett til mobilitetsopplæring
Personer som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til mobilitetsopplæring etter opplæringsloven:
- Førskolebarn har rett til opplæring i mobilitet etter opplæringsloven § 5-7.
- Elever i grunnskole og videregående opplæring har rett til opplæring i mobilitet etter opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10.
- Voksne som har rett til undervisning på grunnskolens område, har rett til opplæring i mobilitet etter opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-2.
- Førerhund. For å bli godkjent som førerhundbruker og for å kunne nyttiggjøre seg førerhund som et hjelpemiddel, må førerhundbrukeren ha nødvendige mobilitets- og orienteringsferdigheter. Mobilitetsopplæring dekkes etter Lov om folketrygd § 10-7.