Informasjonstilegnelse

For å opprettholde et deltakende, aktivt og sosialt liv, er det viktig å ha noe å bidra med og noe å snakke om. Det forutsetter at man får fulgt med på hva som skjer i den nære familien, med venner og bekjente, i nærmiljøet og ellers i samfunnet.

I dagens samfunn opplever vi et økende omfang av både visuell og auditiv informasjon. Informasjonskildene er alt fra skriftlige tekster i dagspresse, magasiner og blader, til radio, TV, Internett og sosiale medier.

Informasjonsflyten er stor. 

Det kan være energikrevende og vanskelig å tilegne seg nødvendig informasjon og kunnskap og følge med i ulike medier. Her kan syns- og hørselsnedsettelsen sette begrensninger for den enkelte. Dette kan påvirke selvstendig livsførsel. 

For å avhjelpe denne situasjonen, må det legges til rette. 

Det kreves tilpasning og tilrettelegging for å få tilgang til informasjon på lik linje med seende og hørende.

Pårørende og nettverket rundt brukerne må bidra og tilpasse situasjoner, slik at  informasjonsdeling blir mulig. 

Det forutsetter også en innsats fra samfunnet sin side for at alle skal kunne ha nytte av og ta del i den teknologiske utviklingen.

Pårørende og ansatte må sette seg inn i hvordan den enkelte brukeren tilegner seg informasjon.

Noen mottar tjenester fra det offentlige. Det kan være hjemmetjeneste, hjemmehjelp, lese- og sekretær hjelp, støttekontakt osv. Andre har brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller annen assistent-ordning.

Uansett er det viktig at de som skal hjelpe setter seg inn i brukerens syn og hørsel.

• Kan syn og hørsel utnyttes bedre?
  • Er syns- og hørselsfunksjonen utredet?
  • Hvordan legge til rette for bruk av syns- og hørselsrest? 
  • Har brukeren hjelpemidler som fungerer? 
• Fungerer verken syn eller hørsel?
  • Lær brukeren sin kommunikasjonsmetode, eller kommuniser via en som kjenner brukeren. 

Universell utforming har som verdigrunnlag å tilrettelegge for at alle skal ha like muligheter for deltakelse, livsutfoldelse og personlig utvikling. Her menes også utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for ytterligere tilpasning eller spesiell utforming. 

Les definisjonen av universell utforming på regjeringen.no

Et av de grunnleggende bærekraftmålene til FN (vedtatt av FNs medlemsland i 2015) er et samfunn der alle kan delta: "Leave no one behind". 

For eldre kan dette blant annet bety tilrettelegging av informasjon i det offentlige rom i form av god belysning, skilting med stor lesbar skrift og kontrast til bakgrunnen, punktskrift, opplesing på lyd, god akustikk og teleslyngeanlegg. 

Last ned veileder i universell utforming på regjeringen.no

Tolke- og ledsagertjenesten kan bidra til å redusere begrensingene med tilgang til informasjon. 

Les mer om tolke- og ledsagertjenesten fra NAV.

Visuell informasjon kan tilrettelegges på flere måter:

• ved skriftlige beskjeder: tilpass størrelsen på bokstavene og bruk en tusj som gir god kontrast til arket
• bruk ulike forstørringsmuligheter, som briller/kontaktlinser, luper, lese-TV, digitale kamera
• ved bruk av mobil, smarttelefon, nettbrett eller data; bruk tilgjengelighetsmulighetene som er innebygd eller utred behov for spesialløsninger
• skjermlesere muliggjør bruk av leselist 
• samarbeid om behov for beskrivelser og synstolking av informasjon
• ta i bruk synstolking der dette er tilgjengelig, for eksempel ved filmer og på TV

Les mer om hjelpemidler for personer med synsnedsettelse.

Les mer om lesing ved nedsatt syn.

Auditiv informasjon kan tilrettelegges på flere måter:

• teksting av muntlig informasjon, film og TV
• tegnspråktolking av informasjon
• hørselsteknisk tilrettelegging hjemme og i det offentlige rom

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har gitt mange eldre med kombinert syns- og hørselsnedsettelse / døvblindhet mulighet til å innhente informasjon og ha kontakt med omverden. Ulike tilpasninger muliggjør direkte tilgang til informasjon og kunnskap.

Dette kan være innebygde tilgjengelighets-muligheter, spesialprogrammer eller spesialutstyr. Personer med synsnedsettelser kan, med opplæring, få nesten samme tilgang til internett, e-post og sosiale medier som seende. 

Les mer om hjelpemidler.