Diabetes retinopati

Ved diabetes påvirkes de små blodkarene i kroppen slik at de svekkes og tåler mindre. Dette skjer spesielt i netthinnen (retina), i nervene og i nyrenes små blodkar.

I netthinnen kan dette føre til væskelekkasje gjennom karveggen eller til små blødninger. Det kan også oppstå små blodpropper som forårsaker oksygenmangel. Oksygenmangelen stimulerer til dannelse av nye blodkar som kan vokse inn i glasslegemet.

Noen risikofaktorer for å utvikle diabetes retinopati er:

• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
• diabetes med HbA1c over 7
• langt kommet diabetes
• lite fysisk aktivitet

Forebyggende tiltak for å holde sykdommen under kontroll, gjør at senkomplikasjoner i form av retinopati ikke behøver å få så alvorlige konsekvenser som tidligere. Oppfølgingen er langt bedre i dag.

Diabetisk retinopati deles inn i en non-proliferativ retinopati og proliferativ retinopati.

Non-proliferativ retinopati

Non-proliferativ retinopati gir ingen symptomer, men øyelegen kan se forandringer i netthinnen ved undersøkelse. Legen kan se små utposninger på blodkarene, små blødninger og retinale infarkter. Netthinnen kan øke i tykkelse på grunn av væskeopphopning (ødem), noe som kalles diabetisk makulopati. Diabetisk makulopati er den største årsaken til nedsatt lesesyn hos diabetikere.

Proliferativ retinopati

Dersom non-proliferativ retinopati ikke blir behandlet, kan den utvikle seg til en proliferativ retinopati, som medfører dannelse av nye blodårer. Disse nye blodårene er svake, brister lett og kan gi blødninger i netthinnen og inn i glasslegemet. 

En blødning i glasslegemet kan ses som en “sky av fluer”, etterfulgt av nedsatt syn. 

• Ved behandling av netthinneforandringer hos diabetikere, behandler man den grunnleggende årsaken til forandringene. Det er god dokumentasjon for at streng blodtrykksregulering (blodtrykkssenkende medisin) og blodsukkerregulering har effekt.
• Inngrep med injeksjon av veksthemmer direkte i øyet eller laser kan bidra til å opprettholde synsfunksjonen og redusere risikoen for ytterligere synsreduksjon.
• Vitrektomi (fjerning av glasslegemet) gjøres dersom det er innvekster av blodkar inn i glasslegemet som ikke forsvinner. Som oftest vil det bedre synet til pasienten, men i noen tilfeller hindrer det bare forverring av sykdommen.

• Endringer i brytningen: nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi) kan forekomme, dersom blodsukkeret er dårlig regulert eller ved akutte infeksjoner. Forandringen er midlertidig og gir ikke varige synsendringer.
• Grå stær (katarakt/cataract) forekommer tidligere hos diabetikere.

Norges Blindeforbund - Diabetes retinopati.

Slik tar du vare på øynene | Diabetesforbundet - Les om de viktigste rådene for å unngå komplikasjoner med øynene.