Årsaker til hørselstap

ødelagte hårceller i det indre øre
Illustrasjonsbilde: Ødelagte hårceller i sneglehuset, mikroskopbildet er utarbeidet av Einar Laukli.

Det kan oppstå ulike sykdommer og skader som kan føre til hørselstap. 80 prosent av hørselstapene er nevrogene. 

Her ser du ørets anatomi. Nedenfor listes opp noen årsaker til hørselstap.

Illustrasjon av øret.

Mekaniske hørselstap

Årsaken til mekaniske hørselstap sitter i ytre del av øret og/eller mellomøret. Mekaniske hørselstap blir aldri større enn ca. 60 dB.

Ytre øre

Illustrasjon av ytre øre

Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen inn til trommehinnen.

Medfødte misdannelser

  • Mikroti – deformert øremusling, ofte liten uten typisk skjellform, mange varianter. Dette kan opereres i løpet av barndommen.
  • Atresi – Manglende ørekanal. Atresi kan fremkomme isolert eller i kombinasjon med mikroti, eventuelt deformasjon av mellomørets benkjede og/eller deformert indre øre (cochlea).

Voks/fremmedlegeme i ytre øre

  • Ørevoks eller et fremmedlegeme i øregangen.

Mellomøre

Illustrasjon av mellomøret

Mellomøret består av trommehinnen og ørebenskjeden, som igjen består av hammeren, ambolten og stigbøylen som er små ben som er festet til hverandre.

Betennelser i mellomøret gir ofte varierende/fluktuerende hørsel.

  • Hull eller arrdannelser i trommehinnen kan ha ulike årsaker, for eksempel:
    • spiss gjenstand fra utsiden
    • arr som følge av mellomørebetennelse
  • Akutt mellomørebetennelse. Mellomørebetennelse er en infeksjon i slimhinnen i mellomøret. Det kan gi store smerter, men vil hos de aller fleste gå over av seg selv eller med enkel behandling. Tilstanden forekommer spesielt hos barn og ofte i forbindelse med en forkjølelse.
  • Kronisk mellomørebetennelse. Samme som akutt mellomørebetennelse, men mer langvarig (over tre måneder) og ofte med hyppige tilbakefall. Tilstanden kan gi varig nedsatt hørsel, fordi væske i mellomøret over lengre tid tærer på ørebenskjeden.
  • Forkalkninger i ørebenskjeden (otosklerose). Ørebenskjeden fikseres/stivner slik at lyd ikke bringes effektivt videre inn i det indre øret.
  • Brudd i ørebenskjeden. Dette kan forekomme etter slag direkte mot øret; kan medføre dårligere lydoverføring.
  • Svulst. Dette forekommer sjelden, men kan oppstå både i ytre, mellom og indre øre, samt på hørselsnerven.

Sensorinevrale/nevrogene hørselstap

illustrasjon av indre øre

Det indre øret består av balanseorganet og sneglehuset. De er formet som labyrintliknende systemer av væskefylte kanaler og hulrom.

Hørselstap i den indre delen av øret helt opp til hjernen kalles sensorinevrale eller nevrogene hørselstap.

Indre øre

Årsaken kan være skade eller sykdom i sneglehuset (cochlea). Dette er varige hørselstap og kan variere fra lettere tap til døvhet. Et hørselstap i det indre øre kan også være økende (progredierende). Årsaker til nedsatt hørsel i indre øret kan være:

  • Aldersbetinget hørselstap (presbyacusis).
  • Støyskader. For høy lyd kan gi støyskader, enten det er et engangstilfelle eller over tid. Sansecellene (hårcellene) i sneglehuset kan skades og vil ikke vokse ut på nytt. Det gjør at en skade på hårcellene medfører et varig hørselstap.
  • Prematuritet/lav fødselsvekt. Barn som er født veldig tidlig har høyere forekomst av nedsatt hørsel.
  • Skader under svangerskap og komplikasjoner ved fødsel.
  • Sykdom/infeksjoner. Infeksjoner hos mor under svangerskapet kan gi skader i barnets indre øre. Infeksjoner i det indre øret etter fødsel kan skade hårcellene i det indre øret.
  • Syndromer. Det er definert en liste over syndromer hvor nedsatt hørsel er en del av syndromet.
  • Medikamenter/forgiftning. Behandling med medikamenter under svangerskapet kan forårsake hørselsskade hos fosteret. Barn kan også få nedsatt hørsel etter medisinsk behandling.
  • Slag mot bakhodet kan forårsake skade i det indre øret.

Illustrasjon av hørselbanen i et menneskehode.

 

Skader i hørselsbanene og hørselssentrene

Årsaker til nedsatt hørsel i hørselsbanene og hørselssentrene kan være:

  • Svulster. Disse kan oppstå i balansenerven og klemme på hørselsnerven slik at den blir skadet. Dette kan også være årsak til for eksempel svimmelhet, tinnitus og hodepine.
  • Auditiv nevropati (AN), også kalt Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD). En samlebetegnelse på tilstander hvor hørselen tilsynelatende er normal, men der man i varierende grad har problemer med å forstå og oppfatte tale.
  • Auditive prosesseringsvansker (APD). Lyden blir brakt inn til hørselssentrene, men bearbeidingen av lydinntrykkene fungerer ikke bra nok til å gi god forståelse.

Arvelige årsaker

Hørselsnedsettelse og døvhet kan være arvelig. Mor og/eller far kan selv ha et hørselstap eller være bærere av en genfeil (mutasjon), som kan gi hørselstap hos barnet. Arvegangen kan være dominant, recessiv (vikende) eller bundet til X-kromosomet. Det er identifisert en rekke gener som medfører hørselstap.

Arvelige årsaker kan medføre mekaniske hørselstap (på grunn av forhold i det ytre øret og/eller mellomøret) eller sensorinevrale/nevrogene hørselstap (på grunn av forhold i det indre øret og hørselsbanene). Det kan også være en kombinasjon av begge.

Kombinasjonstap

Ulike hørselstap kan oppstå alene eller i kombinasjon. Noen hørselstap er kroniske, mens andre forekommer i perioder. 

Eksempel på det siste er varig nevrogen hørselsskade i det indre øret kombinert med akutt mellomørebetennelse.

Hørselsrelaterte vansker

Det finnes ulike hørselsrelaterte vansker. De vanligste er:

  • misofoni – ubehag i forhold til bestemte lyder
  • fonofobi – angst for eller aversjon mot bestemte lyder
  • distortion – forvregning av lydbilde
  • hyperacusis – overfølsomhet for lyd
  • recruitment –  forbundet med et nevrogent hørselstap (som skyldes en skade i det indre øret) og kan medføre redusert nytte av forsterkning
  • tinnitus – opplevelse av lyd som ikke har sin opprinnelse i noen ytre lydkilde. Lyden produseres i ens eget hørselssystem og kan høres i ørene eller i hodet.