Hva er lyd?

Frekvenser- hertz (Hz) - forklares i fysikken som det antall trykkvariasjoner (svingninger) per sekund en trykkbølge har fra en ytre påvirkning i et gitt stoff. En ytre påvirkning kan være stemme, og stoffet kan være luft. Få svingninger vil kunne oppleves som en lav basstone for den menneskelige hørsel.  Hyppige svingninger vil oppleves som en høy diskantlyd. Det menneskelige øret hører i området 20 - 20 000 svingninger i luft.

Styrken på lyden kan også variere. Det vil si hvilken kraft trykkbølgen har i det den treffer hårcellene i det indre øre. Lydstyrke uttrykkes vanligvis i desibel (dB). Normal talestemme på en meters avstand er ca. 60 dB i styrke. Hvor sterk eller hvor svak styrken på lyd oppleves, varierer fra øre til øre og i avstand til lydkilden.

Når lydbølgene treffer vår trommehinne, vil den bevege seg med samme svingetall som de ulike lydbølgene. Svingningene føres via ørebeinskjeden i mellomøret (hammer, ambolt og stigbøyle) inn til sneglehuset (cochlea). De ulike lydbølgene registreres på ulike steder i sneglehuset, omdannes til elektriske impulser og føres videre via hørenerven fram til hjernen. Det er først når de registreres i hjernen at vi opplever å høre.

Lyd kan oppleves som talt språk, omgivelseslyd, varsling, musikk, støy osv. Vår egen opplevelse av lyd er til dels avhengig av våre tidligere erfaringer.

For eksempel kan vi ha ulik oppfatning av hva som er støy. For noen kan støy være musikk de ikke liker, et barn som skriker, en vannkran som drypper eller larm fra trafikk. Om en lydkilde er satt sammen av et stort antall frekvenser kan vi ofte ikke skille de ulike lydene eller frekvensene fra hverandre.

Akustikk sier noe om hvordan lyd oppfører seg i ulike rom. Vår mulighet til å oppfatte tale i et rom kan ofte være avhengig av hvor god akustikk det er i rommet. Mange glatte flater, vegger, gulv og tak kan skape stor ekkovirkning, det vil si etterklang i rommet. Dette kan noen ganger gjøre det vanskelig å skille språklyder fra hverandre.

Offentlige bygg følger Standard Norges (NS!) retningslinjer i spørsmål om blant annet bygningskonstruksjoners kvalitet. NS 8175:2012 beskriver hvor lang etterklangstid det skal være i et oppholdsrom brukt til undervisning. Etterklangstid kan enkelt forstås som hvor lang tid det tar før en lyd synker med 60 dB i styrke. Man bør innrede oppholdsrom slik at det gir gode lytteforhold.

Standard.no. (2019). NS 8175:2019: Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. Hentet fra Standard.no.