Med brytningsfeil menes langsynthet, nærsynthet eller skjevhet i hornhinnen. Brytningsfeil er svært vanlig og gir uskarpt syn på avstand og/eller nært. For at vi skal se skarpt, må lyset brytes i hornhinnen, kammervannet, linsen og glasslegemet slik at det treffer området på netthinnen hvor skarpsynet er sentrert (macula/makula/den gule flekk).
Les mer om øyet og øyets anatomi.
En person er per definisjon normaltseende dersom synet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser og linjen for normalsyn på synsprøvetavlen kan leses.
Normalt syn
Ved normalt syn treffer lyset skarpsynsenteret uten hjelp av briller eller kontaktlinser.
Langsynthet (hypermetropi)
Langsynthet skyldes at øyet er for kort i forhold til brytningsevnen, slik at lyset samles i fokus bak netthinnen. Langsynthet korrigeres med konvekse linser (plusskorreksjon).
En person som er langsynt vil uten briller se skarpt på avstand, hvis graden av langsynthet er av liten til moderat størrelse. Det som er nært kan fremstå uskarpt.
Innoverskjeling (esotropi) kan oppstå på grunn av en ukorrigert langsynthet, og i disse tilfellene kan skjelingen ofte helt eller delvis oppheves med plusskorreksjon.
Nærsynthet (myopi)
Nærsynthet skyldes at øyet er for langt i forhold til brytningsevnen slik at lyset samles i fokus foran netthinnen. Nærsynthet korrigeres konkave linser (minuskorreksjon).
En person som er nærsynt vil uten korreksjon se skarpt på nært, mens det som er lenger unna vil fremstå uskarpt.
Skjevhet i hornhinnen
Astigmatisme (skjevhet i hornhinnen/skjeve hornhinner/hornhinneskjevhet) skyldes at øyets hornhinne og linse ikke kan samle lysstrålene til ett punkt. Dette gjør at synet blir nedsatt. Det man ser i horisontale flater kan for eksempel være skarpt, mens i det vertikale planet vil det være ute av fokus.
Årsaken er ofte at hornhinnen bryter lyset svakere i horisontalplanet enn i vertikalplanet. Astigmatisme behandles med kontaktlinser eller briller som retter opp for den ujevne krummingen.
På illustrasjonene er det vist et eksempel på et nærsynt øye med astigmatisme.
Alderslangsynthet
Når man blir eldre endres smidigheten i øyets egen linse. Den blir stivere og vokser litt (blir tykkere).
Dette betyr at øyets evne til å justere og se skarpt på forskjellige avstander forsvinner gradvis, og man kan ikke lengre klare seg med samme brillestyrke til alle avstander. Det blir nødvendig med nærtillegg eller såkalte progressive glass. Dette gjelder uansett om man har brukt briller som yngre eller hittil har klart seg bra uten briller.
Alderslangsynthet (presbyopi) begynner i de fleste tilfeller å vise seg omkring 40- til 45-årsalderen.