Ulike skader kan ramme det visuelle systemet. Det er stor variasjon i omfang og alvorlighetsgrad. Men både små og store synsforstyrrelser kan skape utfordringer for den det gjelder.
Svært mange er ikke selv klar over at de har fått endring i synsfunksjonen. Det kan handle om at hjernen kompenserer for synstapet. Det er heller ikke alltid dette oppdages på sykehuset eller av helsepersonell.
Det er derfor viktig at ulike synsforstyrrelser etter hjerneslag og andre nevrologiske skader blir oppdaget så tidlig som mulig, slik at nødvendig synsrehabilitering kan komme i gang.
De vanligste symptomene etter et hjerneslag er:
- synsfeltutfall
- smerter i hode og øyne
- uklart og tåkete syn
- dårlig syn i tussmørket
- blendingsplager og lysømfintlighet
- dobbeltsyn
- øyemotoriske vansker
- neglect
- nedsatt visuell oppmerksomhet
- nedsatt konsentrasjon, trøtt og sliten etter kort tid
- liten motivasjon for nærarbeid
- uvanlig hodestilling
Følger og praktiske konsekvenser
En synsforstyrrelse kan gjøre hverdagen svært krevende både praktisk og sosialt for den slagrammede. Det kan påvirke evnen til å utføre daglige gjøremål, lese og til å orientere seg.
Praktisk vansker som kan oppstå
- problemer med å lese og skrive
- oppfatter kun objekter til høyre eller venstre for seg og spiser opp maten på halvparten av asjetten
- orker ikke å se på tv
- velter lett ting på bordet og har vansker med å helle i en kopp
- kan ikke kjøre bil
- usikre og ustø bevegelser – snubler og støter bort i gjenstander og mennesker
Sosialt
- føler seg klumsete og usikre
- er redde for å forlate hjemmet – kan få et lavere aktivitetsnivå og føle ensomhet
- gjenkjenner ikke kjente på gaten
- vanskelig å forklare synsproblemet til andre fordi de ikke selv skjønner hva som er galt
- kommunikasjon kan bli vanskelig dersom de ikke lengre klarer å tolke mimikk og nonverbal kommunikasjon
Oppfølging etter hjerneslag
Systematisk trening av motoriske ferdigheter, språkforståelse og tale er godt innarbeidet i slagrehabiliteringen. Men mange slagrammede med synsforstyrrelser har opplevd at de ikke har fått den hjelpen de trenger.
Dette kan ha flere årsaker. Som allerede nevnt er ikke alle slagrammede selv klar over endringene i synet sitt, delvis fordi hjernen har en fantastisk evne til å fylle inn et eventuelt synfeltutfall.
Hjelpeapparatet har heller ikke hatt like godt innarbeidede rutiner for synsrehabilitering.
Synsundersøkelse av pasienter etter hjerneslag
I 2017 ble det utgitt nye Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag med anbefalinger som berører synsrehabilitering. Retningslinjene anbefaler vurdering av synsfunksjonen etter hjerneslag, og det anbefales henvisning til øyelege, eventuelt optiker og/eller synspedagog for utredning og oppfølging ved behov. Videre anbefales det å vurdere kompensatorisk synstrening for slagrammede med synsfeltutfall.
I 2021 har Helsedirektoratet igangsatt et arbeid for å sikre at anbefalingen i denne retningslinjen blir fulgt i alle helseforetak.
Redd liv
Slik gjenkjenner du hjerneslag:
De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller ben, og/eller talevansker.
Hvis det plutselig er vanskelig å:
- PRATE
- SMILE
- LØFTE ARMENE
- kan det være hjerneslag.
Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.
Filmer
- Kan det være synet? Synsvansker etter hjerneskader er langt mer utbredt enn man kunne tro. I denne informasjonsfilmen gis det mye nyttig informasjon om nevrologiske synsvansker, opplæring og rehabilitering. Filmen er laget av Gunvor B. Wilhelmsen, Høgskolen i Bergen/Mediesenteret og produsert med støtte fra Helsedirektoratet.
- Norges Blindeforbund - Bli med inn i øyet - synsproblemer etter hjerneslag. Synsfeltutfall kan være vanskelig å oppdage. Lær mer om synsproblemer etter hjerneslag.
- Norges Blindeforbund - Webinar om synsvansker etter hjerneslag og andre hodeskader.
Les mer
Helsedirektoratet - Nasjonal faglig retningslinje – hjerneslag.
Hjernerådet.no - Paraplyorganisasjon for brukerorganisasjoner og fagmiljø innen forskning, forebygging, behandling og mestring.
Wilhelmsen, G. B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige tiltak. Oslo: Unipub.
Wilhelmsen, G. B., & Wankel, V. D. (2014). Friske øyne – svekket syn. Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak. Bergen: Høgskulen på Vestlandet.