På det årlige møtet i nordisk lederforum i juni 2016, ble denne definisjonen av døvblindhet vedtatt: «Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.»
Døvblindhet innebærer store utfordringer i forhold til
- sosialt samspill og kommunikasjon
- enhver form for informasjon
- orientering i rom og fri bevegelse
Personer med døvblindhet trenger
- tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø
- tilpasning av tjenestetilbudet for den enkelte
- utprøving, tilpasning og opplæring i tekniske hjelpemidler
- habilitering og rehabilitering
Her kan du lese mer om definisjonen med kommentarer og utdyping.
En sjelden funksjonshemning
Døvblindhet er en sjelden funksjonshemming. I Norge regnes en funksjonshemming/diagnose som sjelden, når 1 av 2000 personer har diagnosen. Definisjonen av hva som er sjelden omfatter en rekke sjeldne, oftest medfødte, arvelige og komplekse diagnoser. Ut fra definisjonen betyr det at færre enn 2670 personer har diagnosen i hele landet (beregnet av folketallet i 2019). I de fleste diagnosegruppene er det langt færre enn 500 med samme diagnose. Cirka 350 er registrert med døvblindhet og som brukere av tjenester fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).