I de tilfellene der vanlige høreapparat ikke gir mulighet for å oppfatte tale, kan et CI bli vurdert. CI er på mange måter å sammenlikne med et avansert høreapparat.

CI gir ikke normal hørsel. Mange får imidlertid hørsel som gir utbytte i talespråklig kommunikasjon, gjerne etter lyttetrening.

Når voksne får operert inn CI, vil utbyttet være nært knyttet til personens tidligere hørselserfaringer. CI gir et annerledes lydbilde, og det krever vanligvis systematisk trening for at hjernen skal gjenkjenne lydene. Det kan ta tid før hjernen er i stand til å sortere lydinntrykkene og trekke ut mening av det nye lydbildet. 

Illustrasjon av CI, der elektrodene i sneglehuset beveger seg.

Hva består CI av?

CI består av en ytre del som kan tas av og på og en indre del som opereres inn i hørselsorganet.

Ytre del

Den ytre delen henger på øret i en ørehenger, som festes med en magnet til hodet bak øret.

Den består av:

  • mikrofon
  • taleprosessor
  • batteri
  • senderspole

Indre del

Den indre delen består av en mottaker som er operert inn i skallebenet og en silikonslange med elektroder som legges inn i sneglehuset (cochlea).

Hvordan fungerer CI?

Lyden mottas i mikrofonen på taleprosessoren og blir analysert og splittet opp i ulike frekvensområder. Signalet blir sendt til senderspolen og videre som radiosignal til den indre delen.

Signalene blir så sendt videre til elektrodene som ligger inne i sneglehuset/cochlea. Elektrodene består av flere elektrodepunkter som dekker hver sine frekvensområder.

Aktiviteten i elektrodene blir registrert i hørselsnerven som fører signalet til hørselssenteret i hjernen. Det er først nå at signalene blir oppfattet som lyd.

Et CI forsterker ikke lyder, slik et vanlig høreapparat gjør. CI gir elektrisk stimulering direkte til hørselsnerven.

Hvordan får man CI?

Det er Oslo Universitetssykehus, Haukeland sykehus og St. Olavs Hospital som utfører CI-operasjoner på voksne.

Folk som ønsker en CI-utredning, må henvises fra fastlege eller øre-, nese-, halslege. Det aktuelle sykehuset innkaller deretter til utredning.

Dersom implantasjon er aktuelt, vil behandlingen ved sykehuset foregå i flere omganger:

  • operasjon – implantasjon av mottaker og elektroder
  • lydpåsetting

Etter operasjonen vil det ta ca. 5 – 6 uker før sykehuset setter på lyd. Pasienten blir deretter fulgt opp med jevnlige kontroller.

Lyttetrening

Den elektriske stimuleringen som CI gir, kan oppfattes som lyd. Brukere får ikke normal hørsel med CI, men mange utvikler etter hvert hørsel som kan brukes i talespråklig kommunikasjon.

Når voksne får operert inn CI, vil utbyttet være nært knyttet til personens tidligere hørselserfaringer. CI gir et nytt og annerledes lydbilde, og det krever vanligvis systematisk trening for at hjernen skal gjenkjenne lydene. Det kan ta tid før hjernen er i stand til å sortere lydinntrykkene og trekke ut mening av det nye lydbildet. 

Etter lydpåsetting henvises det til logoped/audiopedagog i hjemkommunen for å trene opp evnen til å høre med CI. Veiledet lyttetrening kan ha stor betydning for hørselsutbyttet. 

Det er kommunen som skal tilby nødvendig lyttetrening. Der det ikke finnes kompetanse i kommunen, har man rett til refusjon av utgifter til lyttetrening ved bruk av privatpraktiserende audiopedagog.