Full frihet i en firbeint venn

- Nera hjelper meg alltid trygt fra A til B! Livet mitt er totalforvandlet etter at hun kom inn i mitt og min families liv.

Det sier Marie Dyrkorn Egge om førehunden Nera som hun har hatt siden november 2020. Tanken på førerhund kom etter at synstapet ved en tilfeldighet ble oppdaget da Marie var innlagt på sykehus i 2019. Der fikk hun påvist øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP).

- I tillegg til å få diagnosen, fikk jeg også kjøreforbud. Da hadde jeg kjørt bil i 10 år. Det var en tung dag der det føltes ut at alt ble revet fra meg, spesielt friheten min.

Marie er godt vant til hund, hun har hatt hunder gjennom oppveksten og som voksen. I voksen alder har hun sammen med sin mann hatt hunder i en årrekke.

- Jeg og min mann hadde en flott bukett med hunder som vi brukte til å kjøre med hundevogner. Den friheten å kjenne på vinden i ansiktet og hundenes gledesfylte hyl før start, det er ubeskrivelig. Med forverringen av synet trodde jeg at jeg hadde mistet friheten for alltid.

Marie begynte å undersøke hvilke muligheter hun hadde og hvilke hjelpemidler som kunne passe henne. Hun fant informasjon om førerhunder og sendte inn søknad på å få førerhund. 

Det er en del kriterier som må oppfylles for å få førerhund, blant annet helseattest fra fastlege og attest fra øyelege. Disse sendes sammen med søknaden til NAV som behandler søknaden. De som får godkjent søknaden, blir da invitert til forkurs på førerhundskoler. Der kartlegger de behovet, aktivitetsnivå, samt gir tips og råd om førerhund. De ser også om personen er i stand til å ha førehund fysisk og psykisk.

Marie startet søknadsprosessen november 2019 og fikk to måneder senere svar at hun var godkjent til forkurset. Men korona-utbruddet med strenge restriksjoner fra mars 2020 gjorde at kurset ble kraftig forsinket.

-  I september 2020 fikk jeg plass. Det var et tett program på kurset der alt måtte gjennomføres i løpet av en dag. Det var mye informasjon, mange samtaler og jeg fikk prøve å gå med førerhund. 

Marie husker den førerhunden godt. 

- Det var en lys og kraftig labrador som var stødig og målrettet. Selv om vi gikk blant sparkesykler og andre hindringer, så førte hunden meg trygt fram. Med hunden ved min side fikk jeg en helt annen fart og trygghetsfølelse som jeg ikke hadde opplevd før.

Marie husker også at det var spesielt å gå tur med hunden, for bak fulgte en hel gjeng med førehundtrenere, en NAV-representant og tolker.

- Det var litt folksomt på den turen, sier hun.

Etter det møtet fikk Marie beskjed om at hun måtte gjennomføre et 15-20 timers mobilitetskurs for å bli godkjent. I løpet av kurset må kursdeltakerne blant annet gå med mobilitetsstokk.

- Jeg så ikke på meg selv som bruker av mobilitetsstokk. Det tok lang tid å venne seg til den tanken, så jeg var tvungen å gå noen runder med meg selv.

Da Marie søkte etter mobilitetskurs, fikk hun først beskjed at det første tilgjengelige kurset var februar/mars i 2021. Hun kjente at det var altfor mange måneder å vente, Så hun søkte videre og fant at Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde tilbyr kursene, og allerede tre uker senere kunne Marie ta kurset.

Med kursattesten kunne Faglig utvalg for førerhundspørsmål i NAV bekrefte at hun var offisielt godkjent. Marie ble bedt om å smøre seg med tålmodighet for det kunne ta tid før førehundskolene tok kontakt.

Men også her gikk det heldigvis fortere enn fryktet:

- Det gikk bare noen timer før Linda i Lund Hundetjenester som blant annet trener opp førerhunder, ringte og fortalte at de kanskje har en hund som passer meg. Det var første gang jeg hørte om Nera. Linda fortalte om den sorte og kraftige labradoren på 2,5 år som hun mente at kunne passe godt til meg.

Ventetiden på to uker før Nera skulle komme på hjemmebesøk beskriver Marie at det gikk i sneglefart. I løpet av den tiden hadde hun fått tilsendt bilder og mer informasjon om Nera.

- Da Nera kom til oss, gikk hun direkte til meg og ville ha kos. I løpet av besøket gikk jeg med henne i sele, og det var en magisk opplevelse!

Også Maries datter på sju år fant tonen umiddelbart med Nera. Nera ble også akseptert av både katten Diva og deres daværende hund, Pelle.

- Nera besøkte noen timer og hun var nær meg hele tiden og lå under bordet med hodet oppå foten min. Under besøket fikk vi en utrolig bra forbindelse og jeg visste bare at hun skulle bli min.

Det ble bestemt at Nera og Marie passet godt sammen, og 15. november flyttet Nera inn. Førerhunder og eier skal samtrene for å bli godkjente som førerhund ekvipasje. 2. desember 2020 var Nera og Marie godkjente som førehund ekvipasje. 

Marie kaller Nera sin lille, store turbomaskin. Når Nera er på jobb, så er hun tryggheten selv. Og når sela tas av, som er tegnet på at hun har fri, da kommer den lekne turbomaskinen fram, hun er høyt og lavt, skal hilse på alt og alle.

- Hun er spinnvill og gal på fritiden!

Hun sier at det er viktig at førerhunder også kan få være hunder og få fri. Førerhunder vet at de er på jobb når de har selen på og har fri når den ikke er på.

Selv om førerhunder har lovfestet rett til å følge sin eier til offentlige steder som restauranter, butikker og sykehus, samt har også rett til å være med på all offentlig transport, så oppstår det allikevel underlige situasjoner for Marie og Nera.

Marie har opplevd å bli spurt av flyselskaper om hunden passer i en veske under flysetet og ofte når de er ute å flyr så kommer personale med rullestoler. 

Også med transport med taxi, oppstår det merkelige situasjoner der de blir nektet å sitte på med begrunnelsen at det ikke er lov med hund på grunn av allergier, eller at de må reise med to taxier - en til bagasjen og en til hund og eier.

Marie synes det er håpløst at det oppstår så mange merkelige og unødvendige situasjoner.

- Det finnes så mange utvitende mennesker, og vi med førerhund får alltid høre noe rart.

Maries syn har forverret seg siden hun fikk diagnosen i 2019. I dag har hun syv grader synsfelt på høyre øyet og er blind på det venstre. Men hun tar det med stor ro siden hun har Nera, familien og venner rundt seg.

- Jeg har gått fra å være utrygg, ikke se i mørke, ikke se i snø og ikke se hindringer foran meg, til å være 100 prosent trygg. Nera loser meg alltid trygt fra A til B. Jeg kan slappe av for jeg vet at Nera gjør jobben sin eksemplarisk. 

Prosessen med å skaffe førerhund og eier har gjort at Marie er i dag leder for førerhundeklubben KVIKK i Møre og Romsdal.

- Det er en liten og fin gjeng. Vi møtes to ganger i året for å dele erfaringer, ha samtrening og sosialt samvær. 

Marie har hatt Nera i nesten fire år og hun sier at årene bare fyker avgårde.

- Jeg håper jeg kan ha Nera helt til hun fyller 12 år, for da går hun av med pensjon.

Maries historie er hentet fra 3. utgaven i Synhør-bladet som utgis av Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde.  

Vi har fått Maries tillatelse til å tilpasse historien til vårt innholdsformat.