Døvblindhet - ingen hindring for å bli lege

Drømmen til Alexandra Elaine Adams om å bli lege startet da hun som 16-åring tilbrakte hele 18 måneder på sykehus. Det var i løpet av denne tiden at hun ble imponert og inspirert av helsepersonellet som behandlet henne, noe som tente gnisten i henne for å forfølge legedrømmen.

Nå går hun siste året som medisinstudent ved Universitetet i Cardiff i Wales og hun håper å bli den første legen i Storbritannia som har døvblindhet.

Det har vært en lang reise. Andre menneskers uvitenhet og stereotype fordommer har vært de største hindringene for å realisere drømmen om å bli lege, og ikke døvblindheten. 

-Det var få som trodde jeg skulle klare å realisere drømmen siden jeg er bortimot blind og har et alvorlig tosidig hørseltap, sier Alexandra. 

Legedrømmen har båret henne gjennom uvitenhet, skuffelser og fordommer. Men samtidig har hun også blitt inspirert av all støtten hun har fått, og det har gitt henne drivkraften og energien til å fortsette å jobbe mot målet. Hun har aktivt søkt etter ny teknologi og omfavnet teknologiske hjelpemidler som har gjort det mulig for henne å forfølge drømmen.

-Det er så mye uvitenhet blant folk og det er så mange som ikke er villige til å lytte. På mange måter er det de som er de døve og blinde.

Allerede ute i første praksisperiode opplevde hun fordommene på kroppen. Da studieveiledere og medstudenter så at hun brukte hvit stokk og høreapparater, kom de med mange ubehagelige kommentarer og de viste tydelig at de hadde liten tro på at hun kunne bli lege.

Eksempler på hva hun har måttet høre og oppleve:

• «Ingen vil vel ha en funksjonshemmet lege som behandler».
• Leger har kalt henne invalid når hun har bedt de om å snakke høyere på avdelingsrunder fordi hun brukte høreapparat. 
• Kolleger som har oversett henne da de oppdaget at hun brukte hvit stokk.

Alexandra kan fortelle utallige slike historier som viser at det er få som har tro på henne og at fordommene dukker opp når de ser høreapparatet og den hvite stokken, da blir hun automatisk plassert i kategorien «funksjonshemmet». 

-Alexandra som person forsvant i det øyeblikket folk så den hvite stokken og jeg ble bare kalt «den døvblinde». 

I stedet for å la seg knekke av motgangen, har Alexandra valgt å bruke erfaringene sine til å spre kunnskap om sansetap, døvblindhet og funksjonshemmedes rettigheter.  Hun har skrevet blogger som tar opp fordommene hun møter, og bruker plattformer som TikTok for å diskutere disse viktige temaene. 

Hennes engasjement har blitt lagt merke til og i 2019 holdt hun sin første TedTalk.

Alexandra har møtt mye uvitenhet og tenker at dette er en form for døvhet som er noe annet enn et fysisk hørselstap, og denne uvitenheten skaper en for-forståelse hos mange.  Hun mener hennes måte å lytte til mennesker på er annerledes enn hos hørende, fordi hun må konsentrere seg veldig for å fange opp en helhet og få mest mulig informasjon, og da får hun også med seg mange nyanser i kommunikasjonen. 

Selv om hennes synsfunksjon er svært begrenset, så sier hun at hun har en omfattende innsikt som gir henne en dypere forståelse av pasientens situasjon fysisk, mentalt og psykososialt. Det å leve med døvblindhet har lært henne mye om alle muligheter som berøringssansen gir, noe som vil være verdifullt når hun skal jobbe som lege. 

Alexandra er overbevist om at døvblindheten og hennes erfaringer som pasient på sykehus vil gjøre henne til en bedre lege.

I bloggen «Seeing the world before it goes blind» skriver hun om veien til å bli lege. Hun tar oss med på reisen som inneholder både utfordringer og gleder.

På sin vei til å bli lege har Alexandras drøm blitt større:

-Jeg drømmer ikke bare om å bli lege, jeg drømmer like mye om å inspirere andre til å følge sine egne drømmer. Jeg håper at jeg kan inspirere til å følge drømmer som samfunnet stempler som «umulige», sier Alexandra.