Vi trenger alle å høre til

Mange mennesker med sansetap kan føle seg utenfor felleskapet i skole, fritidsaktiviteter og arbeidsliv. Det kan føre til psykisk uhelse. 

Vi vet at mange syns- og hørselshemmede er utsatt for større belastninger i dagliglivet enn andre. Spesielt i forhold til deltakelse i aktiviteter, kommunikasjon med andre og tilgang på informasjon om viktige ting i hverdagen. Det kan være vanskelig å bevege seg rundt på gaten, samt kunne benytte seg av de samme mulighetene mennesker som både ser og hører. Samfunnet er fremdeles ikke godt nok tilrettelagt for hørselshemmede, døve, svaksynte, blinde og mennesker med døvblindhet. Det skaper stress. Det kan være usunt.

Om du selv føler deg utenfor fellesskapet, eller om du kjenner noen som er ensomme, kan det være nyttig å lese videre. Denne teksten fokuserer på mennesker med sansetap, men angår alle. Temaet er like viktig alle andre dager i året enn kun på Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober.

• Hver femte person i Norge har få eller ingen å vende seg til når de har det vanskelig, og det er flere som er ensomme nå enn før korona-pandemien. Forskning viser at det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet, utenforskap og psykiske belastninger. Dette er spesielt viktig i urolige tider.
• Undersøkelser viser også at dobbelt så mange synshemmede opplever moderat eller høy grad av ensomhet, som den generelle befolkningen.
• For hørselshemmede og døve finnes det ikke god nok forskning ennå, men tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene tyder på at livskvalitet blir tilsvarende negativt påvirket av strevet det er å leve med hørselshemning.
• Hver tredje arbeidsgiver er usikker på om arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som «alle andre».
• Personer som blir utsatt for diskriminering, har høyere risiko for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager.

God psykisk helse handler om å ha kontakt med sine følelser og kunne uttrykke dem i ulike situasjoner. Det å føle tilhørighet og være en av flokken er viktig, samt kunne mestre de økende kravene og forventningene som stilles i det moderne samfunnet hvor alt virker å gå raskere enn før.

Det er helsebringende å få brukt evnene sine og få tilgang på informasjon som angår deg og som er viktig for deg. Det er også viktig å kunne følge sin utvikling og være i stand til å nå sitt potensiale. For noen er dette ikke en selvfølge. Særlig ikke om du ser eller hører lite, eller ingenting.

Noen syns- eller hørselshemmede føler seg til bry fordi funksjonsnedsettelsen til en viss grad betyr å måtte be om, eller få hjelp. Som for eksempel måtte bli vist veien inn på toalettet, som ikke er merket for synshemmede. Eller å være hørselshemmet og måtte spørre en annen passasjer hvorfor bussen plutselig står stille, fordi informasjonen om motorproblemer bare ble gitt over høyttaleranlegget.

Andre eksempler kan være å møte alle hindringene som kan finnes på biblioteket, i svømmehallen eller i norsk timen på skolen på grunn av manglende universell utforming. Å leve med sansetap er en hinderløype de fleste «andre» ikke kjenner til eller forstår. Ansvaret for å takle disse hindringene blir i stor grad lagt på den syns- eller hørselshemmede selv.

Dette kan føre til at vi trekker oss unna. Vi orker ikke delta når slitet blir for stort.

Å bli møtt av andre, som viser respekt for dine behov for tilpasninger og interesse for ditt sansetap – er godt på så mange måter. 

Det finnes ikke en enkel løsning på dette. Men kanskje mange små steg som kan hjelpe. For noen kan det å oppsøke fellesskap med andre i samme situasjon føles godt og trygt. Å delta på møteplasser hvor alle bruker tegnspråk kan gi mye for døve tegnspråklige. Det finnes mange ulike kurs for mennesker med døvblindhet hvor du møter andre i lignende livssituasjon som deg selv. Der får du muligheten å dele livets gleder og bekymringer med andre som VET hvordan det er.

Det er viktig å være så fysisk aktiv som mulig ut fra dine forutsetninger. Det finnes mye forskning og erfaring som viser at fysisk aktivitet har en svært god effekt på vår psykiske helse. Det betyr at hver gåtur i frisk luft, gjerne sammen med andre, vil bidra positivt til helsen din. Det kan klarne tankene. Det vil gi energi til å takle de utfordringene livet gir oss alle.

Årets kampanje for Verdensdagen for psykisk helse har fått emneknaggen #lagplass. Altså at vi alle bør prøve å lage plass til andre mennesker i vårt liv. Ansvaret for at alle blir inkludert kan ikke bare ligge på de som føler seg utenfor. Tvert i mot må arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, vennegjenger, samtalegrupper på internett og hele samfunnet invitere andre inn. Og forsøke å tilrettelegge slik at det kan fungere for blant andre mennesker med sansetap. Det vil sannsynligvis også gi et rikere liv til alle som ikke lever med et sansetap, som bidrar til et mer sammensatt og mangfoldig samfunn. 

Vi bør snakke tydelig og rolig, slik at personer med hørselshemning kan henge med. Beskrive hva som visuelt skjer, for synshemmede mennesker. Sørge for at det er trygt å bevege seg rundt i for eksempel biblioteket uten å snuble i terskler og teppekanter. Man kan spørre: «Hva trenger du for å henge med her?» Med andre ord skape gode miljøer hvor alle kan delta.

Så er det slik at folk uten erfaring med sansetap ofte trenger en bruksanvisning. Selv om det er slitsomt, bør du vise forståelse for det. Mange «funksjonsfriske» blir usikre og nervøse i møte med mennesker med sansetap. Det vet ikke hvordan de skal oppføre seg. Fortell omgivelsene dine hva som skal til for at det er lettere for deg å være med i fellesskapet. Et eksempel kan være:  «Kan dere skru av musikken litt, slik jeg kan få med meg samtalen?» 

Livet går opp og ned. Noen ganger blir tankene og følelsene altfor vonde og vanskelige. Vi stivner i gamle mønster, og finner ingen vei ut av problemene. Kanskje du har opplevd diskriminering. Kanskje du føler deg veldig ensom, eller det har skjedd noe fælt.

Det kan være tegn på psykisk lidelse når du på grunn av tunge tanker eller angst ikke klarer å stå opp om morgenen for å gå på jobb eller skole. Om du slutter å spise, ikke får sove om natta, snur døgnet, eller du blir så mistenksom at du ikke stoler på andre lenger og ikke tør å møte folk.

Når de utfordringene du møter er så overveldende at du ikke klarer å håndtere dem slik du pleier og det går utover din daglige funksjon, da kan det være en psykisk lidelse. Hvis disse belastningene varer over tid, og du merker at de vonde tankene og følelsene går utover det du gjør til daglig, da skal du oppsøke hjelp. Det finnes hjelp og du trenger ikke å streve med alt alene.

Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) er et landsdekkende behandlingstilbud til hørselshemmede, døve, svaksynte, blinde og mennesker som har døvblindhet. Vi gir et tilbud til mennesker i alle aldre og du kan lese mer om oss her.

• Les mer om Verdensdagen for psykisk helse på verdensdagen.no