Professor Sylfest Lomheim foreleste om den menneskelige samtalen.
Professor Sylfest Lomheim foreleste om den menneskelige samtalen.

Tale er gull

Tekst og foto: Bodil Nilsen

– En velkjent mann med et velklingende navn. Slik ble professor Sylfest Lomheim introdusert av Roar Meland, direktør ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. Lomheim snakket om den siste boka si, ”Tale er gull”, utgitt i 2011. Lomheim er opptatt av samtalens verdi. Det finnes ulike former for kommunikasjon, men i den menneskelige samtalen er man fysisk til stede sammen og snakker sammen - ingenting kan erstatte dette.

– Samtalen og alt den innebærer kan ikke erstattes av kommunikasjonsteknologi. Det er gjennom samtaler vi utvikler oss som mennesker og får utformet vår personlighet. Samtidig er samtalen til for vårt indre liv. Det er like naturlig å snakke til seg selv, som å snakke til andre. Men vi må ikke nødvendigvis snakke høyt med oss selv, sa Lomheim.
 
Med alt vi har tilgjengelig av kommunikasjonsteknologi kan det likevel se ut til at vi glemmer verdien av den menneskelige samtalen. Samtalen inneholder så mye som kommunikasjonsteknologier ikke kan erstatte, for eksempel lukt, mimikk og gester. Når vi samtaler demonstrerer vi en vilje til å oppnå noe og uten denne viljen blir det en dårlig samtale.
 
Lomheim var også opptatt av i hvor stor grad det er nødvendig å forstå sine samtalepartnere.
 
– 100 prosent forståelse er umulig, og det skyldes at vi alle har ulike livserfaringer, men 80-90 prosent forståelse er veldig bra. Samtidig skal vi skal være klar over at misforståelser er en naturlig og hverdagslig del av samtalen, sa Lomheim.
 
Selv om Lomheim legger vekt på verdien av den menneskelige samtalen er han heller ikke alt for bekymret for kommunikasjonsteknologiutviklingen.
 
– Det er ikke teknologien i seg selv som er farlig, men måten den kan bli brukt på. Så lenge menneskene styrer over maskinene og ikke omvendt vil det gå bra, avsluttet Lomheim.

 

John Sandell ble intervjuet av audiopedagog Bente Ørbeck.
John Sandell ble intervjuet av audiopedagog Bente Ørbeck.

Teknologi gir muligheter - erfaringer fra en bruker

John Sandell er kombinerts syns- og hørselshemmet. Han fikk påvist at han hadde Usher syndrom etter at han ble operert for grå stær på begge øyene da han var 45 år gammel. Nå er Sandell pensjonist. Tidligere har han vært faglærer i kunst og håndverk og han har vært med og startet opp Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Han har vært aktiv i organisasjonsarbeid og er styremedlem i Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. Han spiller sjakk og er leder i sjakkstyret for Norges kombinert syns- og hørselshemmede/døvblindes sjakkforening. Sandell er også en aktiv idrettsutøver.

Under konferansen delte Sandell sine erfaringer med bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Han ble intervjuet av audiopedagog Bente Ørbeck.

 – Jeg har hatt analogt høreapparat siden 1960. Når jeg i 2010 fikk digitalt høreapparat var det som en ny verden åpnet seg for meg. Jeg trodde kona mi gjorde hærverk på kjøkkenet, men det var jo jeg som oppfattet lyder jeg ikke hadde hørt før. Nå hører jeg også trafikken fra hovedveien og naboen som går over gulvet. Jeg hører til og med mine egne fotskritt. Det er en utfordring å sortere ut lyder jeg skal konsentrere meg om og overhøre lyder som er uvesentlige, sier Sandell.
 
I tillegg til det digitale høreapparatet fikk Sandell ny synskartlegging og han fikk prøve filterbriller, noe som også fikk betydning for taleoppfattelsen - da kunne han se mimikk på nært hold.
 
– Tverrfaglig utredning har hatt stor betydning for meg. Tidligere hørte jeg kun tolkens stemme. Nå får jeg med meg bakgrunnslyder og mer av helheten i de ulike situasjoner, også slipper jeg at det som blir sagt må gjentas i like stor grad, sier Sandell.
 
Tilretteleggingen medfører også at Sandell kan høre på musikk via nettbrett, og han kan tydelig høre de ulike instrumentene. Han leser e-bøker med kontrast, noe som også er en stor endring for han. Siden påske i fjor har han lest over 40 bøker. Tidligere kunne han ikke snakke i telefonen - ved hjelp av streamer har også det blitt mulig. Han behøver faktisk ikke å ta mobiltelefonen ut av sekken når den ringer engang - han snakker via streameren.
 
Til å begynne med var Sandell imidlertid misfornøyd med det digitale høreapparatet. Han fikk ingen oppfølging og etter en måneds tid ga han opp på grunn av for skarpe lyder. Han byttet da til analogt høreapparat igjen. To år senere fikk han prøve ut de digitale høreapparatene igjen ved Eikholt. Da ble det gjort en gradvis tilpasning, noe som var avgjørende for at han kunne nyttiggjøre seg de digitale høreapparatene som bare hadde ligget i skuffen.
 
Mange har oppstartsproblemer med digitale høreapparat
Bente Ørbeck understreker at Sandell er langt fra alene og at det finnes flere med kombinert syns- og hørselshemning som har vanskelig for å bli fortrolig med ukjente lydbilder i nye digitale høreapparater.
 
– Dette har ført til at flere går rundt med digitale høreapparater de er misfornøyd med eller har holdt på sine gamle analoge apparater. Mange med kombinert syns- og hørselshemning har derfor blitt holdt utenfor det kompensatoriske potensialet som ligger i dagens og fremtidens hørselsteknologi, sier Ørbeck.
 
De funksjonelle hørselstestene som tas på Eikholt viser at nyere digitale høreapparater kan ha stor betydning for taleforståelsen i ulike lyttesituasjoner for kombinert syns- og hørselshemmede. I tillegg kommer alle muligheter for trådløs oppkobling til moderne medier, for eksempel mobil, TV og nettbrett som åpner seg med blåtannstreamere til nye digitale høreapparat.
 
– På Eikholt har brukerne mulighet til å komme over flere dager for å teste ut apparatene i ulike situasjoner, og på den måten kan vi gjøre de trygge på sin egen hørsel og hvordan teknologien i høreapparatene fungerer, sier Ørbeck.
Frøydis Lilledalen Hauge og Allan Ettrup Hansen i argentinsk tangoopvvisning.
Frøydis Lilledalen Hauge og Allan Ettrup Hansen i argentinsk tangooppvisning.

Tango og kommunikasjon

Frøydis Lilledalen Hauge og Allan Ettrup Hansen sørget både for underholdning og faglig bidrag når de illustrerte hvordan tango er en måte å kommunisere på og hvordan begreper fra tangoen kan overføres og brukes til å illustrere sentrale tema om kommunikasjon.

Paret hadde flere oppvisninger og illustrerte blant annet hvordan tangoen kan gå fra å være en dans på roser til at man begynner å tråkke hverandre på tærne. Tangoen er kompleks og illustrerer samspill på mange plan. Hauge og Ettrup Hansen forklarte at det også kan trekkes paralleller mellom tango og ledelse. Det finnes ledere som styrer i en retning og ledere som gir handlingsrom, slik at også ansatte får være med og sette sitt preg på ”dansen”. Evnen til improvisasjon er et annet element ved tangoen som kan ha overføringsverdi til arbeidslivet. Noen ganger oppstår uforutsette situasjoner eller betingelsene kan endre seg underveis. De forklarte at improvisasjon ikke handler om å finne på noe nytt, men om å benytte de verktøyene man har.

Syn, hørsel og teknologi

Audiopedagog Bente Ørbeck og synspedagog Ann Britt Johanson foreleste om optimalisering av syn, hørsel, miljø og omgivelser for en best mulig utnyttelse av kommunikasjonshjelpemidlene. Ørbeck skriver en materoppgave som omhandler synstapets innflytelse på hørselen, og Johanson jobber med en doktorgrad om hvordan personer med ervervet døvblindhet opplever brukermedvirkning i sin rehabilitering.

 IT-sjef Anders Hermansen forklarte hvordan Eikholt jobber tverrfaglig innenfor både behovsutredning og funksjonsutredning og hvordan de kartlegger syn, hørsel, behovet for IKT-hjelpemidler og psykososiale behov. Han la vekt på å gjøre ting i riktig rekkefølge – optimalisering av syn og hørsel må gjøres før hjelpemidler kan prøves ut. Hermansen foreleste også om hvordan teknologi kan løse kommunikasjonsutfordringer hos brukerne.