I vår spalte Rådgiverpraten ønsker vi å få et innblikk i arbeidshverdagen til NKDBs rådgivere. Det kan handle om stort og smått. Hva de er opptatt med for tiden, hvilke kvaliteter en bør ha som rådgiver i døvblindefeltet og om de har opplevd noe morsomt i jobben.
Hillestad er opptatt med flere nye brukere for tiden. Det er den første kontaktetableringen som står på agendaen. Oppgaven er å skape et rom hvor den hun snakker med opplever seg sett og hørt. Derfra kan de gå videre med oppgavene som skal gjennomføres. Hun er samtidig engasjert i to prosjekt: Eldrenettverket og Nettkurs ervervet døvblindhet.
- Vi undersøker hvilke behov og ønsker våre eldre brukere har. Det er allerede gjort mye kartlegging i Eldrenettverket. Men vi dykker litt videre med tanke på at NKDB er inne i en evalueringsprosess. Vi prøver å finne ut hvilken rolle vår tjeneste kan ha fremover knyttet til eldre med kombinerte sansetap.
- Og det andre prosjektet?
-
- Hvilke kvaliteter vil du si er viktig for en rådgiver innen døvblindefeltet?
- Jeg tror det er kjempeviktig at rådgiveren klarer å vise en oppriktig interesse i den andre. Det er alltid lurt å være forberedt til møter, samtidig ønsker jeg ikke å være så opptatt av min egen agenda. For meg er det sentralt at det er den andre som skal formidle hva hen er opptatt av. Det blir grunnlaget for videre arbeid sammen. Vi samarbeider også ofte med andre tjenesteytere, hvor roller og oppgaver må avklares. I denne sammenheng prøver jeg å være mer en tilrettelegger.
- For hva?
- Jeg er opptatt av å bruke min relasjonskompetanse. Det handler om evnen til å skape, vedlikeholde og videreutvikle relasjoner. Jeg prøver å forstå hva som er viktig for den andre, og i mindre grad være opptatt av min egen agenda. Det skal være okei å møte meg. Jeg syns også det er viktig å lage planer i lag med brukerne mine. De skal ha hovedansvaret, mens min rolle handler mest om å legge til rette.
- Som vil si?
- God samhandling mellom brukere, tjenesteytere og nærpersoner rundt brukerne mine. Jeg ønsker å bidra til at samhandlingen går så knirkefritt som mulig. Jeg tror at de som jobber med brukergruppa vår ofte trenger en klapp på skuldra.
- Okei?
- De må trygges på at de gjør mye bra og tenker mye rett. Vår jobb er på mange måter å støtte og veilede dem. Jeg er opptatt av å ikke sitte på min høye hest og fremstå som «ekspert».
- Hva betyr vinterferie for deg?
- Jeg liker å flate ut i horisontal, og kose meg med serie og filmer i vinterferien. Liker å gå på ski også, men her i nord er det ikke mye som ligner på skiføre denne vinteren i alle fall. Jeg kan likevel ikke sløve helt ned da jeg har tenåringer, hund og høner. Jeg kjeder meg svært sjelden.
- Hvordan takler du motstand?
- Ikke bra! Neida … Kort sagt, jeg snakker om det. Og det kommer naturligvis helt an på type motstand. Jeg vil prøve å undersøke hva som ligger til grunn for det som er vanskelig. Ta det ned bit for bit. Ofte må jeg finne en løsning sammen med andre. Jeg ber om råd og sitter ikke alene med motstanden.
- Hvis du får velge, foretrekker du varm lunsj eller matpakke?
- Jeg spiser som oftest varm lunsj. Hjemme lager jeg ekstra mye til middag, sånn at jeg kan ta med meg rester til lunsj. Liker matpakker også, men magen er ikke enig.
- Hvem er ditt forbilde i jobbsammenheng og hvorfor?
- Oi. Jeg kan ikke bare nevne en? Mine kolleger i Eldrenettverket Sandra Ochoa (Statped Oslo) og Irene Bondahl (Signo kompetansesenter) må selvfølgelig trekkes fram. De er begge to så kunnskapsrike, engasjerte og rause. Det gjør det enkelt å jobbe sammen. Også må jeg få nevne min kollega her på kontoret i Tromsø, Annie Johnsen. Hun kan jeg spørre om råd når jeg trenger, og hun er også en god refleksjonspartner.
- Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
- Ondskapens hotell …
- Okei, fortell!
- Jeg var på brukerreise her i Nord-Norge og hadde fått ordnet meg hotellrom på et lite sted. Bestillingen var bekreftet og alt var greit. Reisen hadde blitt lang og kronglete med bruk av flere ulike transportmiddel. Det var vinter og været var mildt sagt elendig. Da jeg endelig sto foran hotellet, trøtt og sliten, gikk ikke ytterdøra opp. Hotellet var stengt!
- Au-da.
- Jeg fikk ringt hotellsjefen, som forundret lurte på om jeg ikke hadde fått beskjed om stengingen. Noe jeg åpenbart ikke hadde fått. Han kom heldigvis kjørende og åpnet døra for meg. Men skal jeg bo her alene her, spurte jeg nervøst. Ja-da, det går bra, jeg bor like i nærheten, svarte han og dro. Så var jeg helt alene i et svært hotell i en liten, øde bygd. Interiøret var fra syttitallet og det var sånne lange, korridorer i alle himmelretninger. Jeg fikk følelsen av å være med i filmen «Ondskapens hotell». Den natta hadde jeg mareritt.
- Håper virkelig at du fikk en super frokost?
- Nei, men jeg fikk tilbud om å handle på Rema 1000 og levere kvittering til hotellsjefen.
-
- Ja, og på butikken fikk jeg nytrakta kaffe, som bare var helt topp.
- Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb?
- Jeg vil gjerne fremsnakke Google Podcasts. Den bruker jeg mye i både jobb- og privatsammenheng. Hvis jeg ønsker å oppdatere meg på Usher-syndrom for eksempel, søker jeg opp podkaster om dette i appen. Det finnes mange utenlandske podkaster om døvblindhet, og jeg hører selvfølgelig på Signo kompetansesenters Sanser og Samspill.
Fakta om Siri Karine Hillestad
- Rådgiver for Regionsenteret for døvblinde i Tromsø (RSDB)
- Utdannet vernepleier
- Videreutdanning i psykiatrisk helsearbeid, kognitiv terapi og vold i nære relasjoner
- Har tatt første året i Master i synspedagogikk
- Har vært fagutvikler på en avdeling for avrusning i fire år
- Tre år i psykisk helsetjeneste
- Har jobbet på en rus- og psykiatrisk post i fire år
- Glad i å synge og spille gitar
«Jeg prøver å forstå hva som er viktig for den andre, og i mindre grad være opptatt av min egen agenda.»