Rollespill som arbeidsform er et godt supplement til andre arbeidsformer i kursvirksomhet, slik som i forelesninger, i bruk av video og i nettbaserte kilder. 

Rollespill i kombinasjon med faktakunnskap om døvblindhet gir ofte et godt læringsutbytte, og kan være med å danne en opplevd sammenheng mellom teori og egne erfaringer. Egne opplevelser og refleksjoner i løpet av et rollespill gir en innsikt som er et godt utgangspunkt for å snakke om et teoretisk grunnlag. 

Deltagerne går inn i gitte scenarioer som inviterer til deltagelse og innlevelse. De får kjenne på kroppen hvordan det er å leve med sansetap i situasjoner som de kjenner til fra før. I en slik læringsprosess der rollespillet konkretiserer vanskelig fagstoff vil derfor både teori, erfaring, meningsdanning og refleksjon være viktige komponenter. 

Refleksjonsdelen etter rollespill kan med fordel få stor plass, der man kan sette fokus på hvordan det kombinerte sansetapet gir utfordringer på områdene kommunikasjon, tilgang til informasjon og muligheten til å bevege seg fritt og trygt omkring.

Scenario for rollespillet

Før rollespillet starter får alle informasjon om rammene i rollespillet. De blir invitert inn i et rom med langbord med stoler rundt. På bordet står det to mugger med vann og glass. Tanken er at dette skal være et typisk sosialt og hyggelig lag med bordplassering og muligheter til å kommunisere med sidemann. I slike lag kan det også forekomme taler, og når noen slår på glasset da vet alle rundt bordet at man slutter å kommunisere med sidemann og retter oppmerksomheten mot den som skal holde talen.

Etter at informasjonen er gitt, begynner rollespillet. Alle får på seg hørselvern og briller, samt at de får utdelt et bordkort med et nummer. Den skal de bruke for å finne det samme nummeret på bordet som er bordplasseringen.

Eksempler på hvor kaotisk det kan bli

Deltagerne gikk så inn og begynte å finne plassene sine. Det ble satt på bakgrunnslyd i anlegget, lyden etterlignet et selskap hvor det er mye prating og støy i bakgrunnen. I tillegg ble lyset dempet.

Alle fikk så beskjed om å sende rundt vannmuggene og skjenke i glassene. Det ble også sendt rundt to tallerkener med kjeks. Det var dårlige kontraster mellom bord og vannglass, kjeks og tallerken.

Vertinnen i selskapet var av den pratsomme typen i tillegg til at hun gikk frem og tilbake i rommet. Hun var ikke tydelig på om hun snakket til enkeltpersoner eller til alle. På slutten av rollespillet annonserte vertinnen at hun trengte informasjon for å lage en quiz til senere bruk. Deltagerne fikk et ark som skulle sendes rundt, der alle skulle fylle inn informasjon. Det gikk så litt tid der noen hjalp hverandre, noen skjønte ingenting av det som foregikk, andre ble bare sittende før lysene ble satt på og deltagerne kunne ta av seg hørselsvern og briller.

Refleksjoner etter rollespill

Da rollespillet var ferdig ble det åpnet for å dele opplevelser og refleksjoner, og disse var mange:

  • Mange følte seg isolerte og valgte å bli helt stille og sitte for seg selv. Det kjentes ut som det tryggeste.
  • En følte seg uvel og utrygg.
  • En ønsket å dra hjem og assosierte til utsagnet «Nå er det nok, nå vil jeg gå hjem» fra hennes far som pleier å si dette.
  • Noen følte seg lite respektert av «vertinnen» i «selskapet» som oppførte seg respektløst og irriterende. Hun var utydelig og opplevdes som støy.
  • Dårlig kontrast mellom vegg og gulv gjorde at det var vanskelig å navigere inne i rommet
  • Det var mange utfordringer med kommunikasjon med andre mennesker som satt rundt bordet
  • Flere synes det var vanskelig å oppfatte konteksten selv om de hadde blitt fortalt hva som skulle skje inne i rommet.
  • Mange hadde store utfordringer med å finne sin plass rundt bordet fordi det var vanskelig å se hva som sto på bordkortene.
  • I oppgaven der de skulle skrive ned noe til en quiz så hjalp noen hverandre, noen skjønte ingenting av det som foregikk, andre ble bare sittende stille som før.

Samarbeidsprosjekt

Kursdagen for syns- og hørselskontakter var et samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal, avdeling kommunikasjon, og Statped/NKDB, avdeling kombinerte sansetap og døvblindhet ved Inger Marie Storaas og Sandra Ochoa. 

Dagen inneholdt en teoretisk innføring i hva døvblindhet innebærer. I tillegg hadde Tolk/ledsager-tjenesten en økt med to korte filmer om ledsaging:

Det ble også gitt informasjon om Tolk/ledsager-tjenesten.

Hjelpemiddelsentralen presenterte informasjon om blant annet bruk og stell av høreapparat og forskjellige typer apparater.

Det ble også satt opp en «stasjonsløype» med fem stasjoner (tre med syn- og hørselshjelpemidler, en med stell, en med ledsaging) der man fikk prøve ut hvordan det var å bruke syns- og hørselshjelpemidler i kombinasjon. 

Artikkelforfattere: Gro H. Tønsberg og Sandra Ochoa.