I vår spalte Rådgiverpraten ønsker vi å få et innblikk i arbeidshverdagen til NKDBs rådgivere. Det kan handle om stort og smått. Hva de er opptatt med for tiden, hvilke kvaliteter en bør ha som rådgiver i døvblindefeltet og om det skjer noe morsomt i jobben?

Denne gang har vi fått oss en prat med rådgiver og spesialpedagog Livchristin Klefstad, som jobber for Regionsenteret for døvblinde i Tromsø. Siden koronapandemien fremdeles er en realitet og sannsynligvis kommer til å være det en stund fremover, var det naturlig å starte intervjuet med hvordan denne situasjonen har påvirket arbeidshverdagen hennes.  

- Fra midten av mars og fram til sommerferien ble det hjemmekontor og mange digitale møter med kolleger og nettverk. Vi har ikke kunnet dra ut på besøk og oppdrag til brukerne våre, slik vi vanligvis pleier å gjøre i vår region. Planlagte kurs og undervisning har foregått på digitale plattformer.

- Hvordan syns du det har vært?

- Å ikke ha kolleger på samme måte rundt seg, er sosialt merkbart. Faglige og større diskusjoner under møter har blitt vanskeligere. Jeg syns at alle dagene med Skypemøter og webinarer er visuelt veldig anstrengende, det krever mer oppmerksomhet og konsentrasjon enn fysisk tilstedeværelse.

- Har det oppstått noen utfordringer som har overrasket deg?

Alle de tekniske problemene med Zoom og Teams, som jeg likevel har mestret. Angående nettmøter, så er det mange kommuner som ikke har utstyr som får med alle deltagerne i et rom, slik at det blir vanskelig å se eller høre hvem som snakker.

- Hvilke problemer skaper dette?

- Å delta på digitale møter med for eksempel ti personer, kan skape utfordringer om hvem skal ha ordet, altså turtakning. Brukere og foresatte kan også bli litt «usynlige» i slike store møter.

- Hva har du lært av koronasituasjonen?

- Nå er tydeligvis pandemien pågående og økende, også her i nord, og det bidrar til at vi igjen må vurdere våre tjenester. Å møtes via kamera gir ikke de samme mulighetene til observasjon og deltakelse i nærkontakt med personer med døvblindhet. Samspill og dynamikk er viktige faktorer ved fysisk tilstedeværelse, samtidig som at flere av våre brukere ikke kan benytte seg av skjerm på samme måte som seende og hørende. Jeg syns også at koronasituasjonen har vist at flere av nettverkene rundt brukerne er uvant med aktivitet foran et kamera.

- Hvilke kvaliteter er viktig for en rådgiver innen døvblindefeltet?

- Du må like mennesker og trives med å jobbe sammen med andre. Åpenhet, undring og respekt er nøkkelord for å skape tillit og trygghet. Det er viktig at en rådgiver er ydmyk overfor brukernes egne opplevelser og refleksjoner, dersom man vil skape endringer og gi gode tjenester.

- Kan du fortelle mer om dette?

- Personer med døvblindhet har ofte ulike livsvilkår, og ikke så sjeldent kan en bruker hos oss være den eneste med døvblindhet i en liten kommune. Det har stor betydning i hvilken kontekst en rådgiver kan påvirke til å optimalisere tilbud og tjenester. Å dele kunnskap, samt lytte til andres kunnskap og erfaringer vil være sentralt for å være en god lagspiller og jobbe tverrfaglig. En rådgiver hos oss i nord må også like ambulant virksomhet som inkluderer hyppige reiser med bil, båt og fly.

- Foretrekker du matpakke eller varm lunsj?

- Førstevalget er min hjemmelagde salat. Varm suppe på Kafé Sånn her i Tromsø er mitt andrevalg.

- Hva er det morsomste du har opplevd i jobbsammenheng?

- Å samarbeide med musikkterapeut Marte Lie Noer i prosjektet, «Å spille på hverandres strenger». Det handlet om musikkaktivitet i samspill med personer med medfødt døvblindhet. Å samarbeide med noen som jobber med musikk, var gøy og inspirerende, og vi utviklet mange ideer sammen. Marte lærte meg også at musikkterapi er et behandlingstiltak uten medikamenter og derfor et helsefremmende arbeid. Musikk gir øyeblikksglede!

- Hvem er ditt forbilde i arbeidssammenheng? 

- Jeg må framsnakke en tidligere kollega, Randi Sørli, som nå er pensjonist. Et lekent menneske med masse integritet. Hun hadde vært i døvblindefeltet lenge før regionsenteret ble opprettet, sånn at jeg opplevde henne som en slags mentor. Å jobbe sammen henne ga meg kunnskap og erfaringer som jeg har prøvd å ha som en rettesnor i mitt eget arbeid. Randi kunne se menneskene rundt seg. Hun ga ros og annerkjennelse, som ga meg god mestringsfølelse.

- Du må velge noe fra arbeidspulten din, hva og hvorfor? 

- Mobilen selvsagt. Fordi den inneholder mye av kontaktnettet mitt; bilder, SMS, epost, kontaktlister for jobb og privat, reiseapper, tegnspråk-apper, Ticketmaster, Hoopla etc. Og ikke minst klokka!

Smilende kvinne i et møterom.

Fakta om Livchristin Klefstad

  • Rådgiver og spesialpedagog ved Regionsenteret for døvblinde, siden 2008
  • Har jobbet som lærer og spesialpedagog i Karasjok
  • Tidligere spesialpedagog i skole og barnehage i Tromsø
  • Har vært styrer og avdelingsleder i barnehage i Hadsel
  • Utdannet førskolelærer, Høgskolen i Bodø
  • Har spesialpedagogikk, 2 avdeling - samspill og samspillsvansker, UiT
  • Videreutdanning i musikk og drama ved Høgskolen i Alta
  • Videreutdanning i samisk kulturkunnskap ved UiT
  • Studert tospråklighet Sámi Allaskuvvla / Samisk høgskole i Kautokeino 

 

«Musikk gir øyeblikksglede!»