Kjenner det på kroppen

I vår spalte Rådgiverpraten ønsker vi å få et innblikk i arbeidshverdagen til NKDBs rådgivere. Det kan handle om stort og smått. Hva er de opptatt med for tiden, hvilke kvaliteter bør en rådgiver i døvblindefeltet ha og skjer det noe morsomt i jobben?

Mot slutten av april fikk vi pratet med Hvidsten,  som er rådgiver ved Signo skole- og kompetansesenter på Andebu i Vestfold og Telemark.

- Mine arbeidsdager har endret seg veldig med koronakrisen. Alle vi rådgivere har jo hjemmekontor, kurs er avlyst eller utsatt og vi får ikke reise ut og møte brukerne. Det merkes at man ikke har kollegaer rundt seg. Både med tanke på det sosiale over en kaffekopp, i korridoren eller under lunsjen. Ikke minst savner jeg den faglige «småpraten» og større diskusjoner i møtesammenheng.

- Hvordan merker du dette med brukerne?

 - Jeg syns det er tungt å ikke kunne besøke og følge opp alle sammen. Det er mange som nå er isolert, mer enn før, og vi jobber med en ekstra sårbar gruppe i denne tiden hvor det å være nære ikke er «lov». Det er jo nettopp nære vi skal være. 

- Et vanskelig dilemma, ja.

- Dessuten er jeg relativt ny som rådgiver, begynte første april i fjor, så jeg var nettopp kommet i gang med å bli kjent. Både med alle menneskene, og med et nytt stort og spennende fagfelt. Men:» Det blir bedre!»

- Enig, det satser vi alle på for tiden.

- Midt oppi alt dette har treåringen vært hjemme, mens mamma og pappa har prøvd å ha hjemmekontor. Akkurat det har vært spennende. Hun har fått møte flere kollegaer gjennom nesten daglige Skype-møter, og det er jo hyggelig.

- Så bra, ingen utfordringer?

- For meg har det handlet mest om å få samlet og konsentrert seg om jobben. Det har vært noen utfordringer med flere nye digitale plattformer, men du verden som vi har lært.

- Hva kan du trekke frem?

- Som å kjenne på den store forskjellen mellom det å være fysiske sammen, og det å måtte sitte alene foran en dataskjerm og gjennomføre møter og diskusjoner alene. Det digitale rom byr på store utfordringer, ikke bare tekniske, som jeg tenker det er viktig å ta med seg i disse tider hvor mye gjøres nettopp via digitale plattformer.

- Okei?

- Jeg syns ikke det digitale kan erstatte fysiske møter, men det kan være et godt supplement. Hvor viktig dette faktisk er for meg, overrasker meg kanskje noe.

- Javel, kan du fortelle mer om det?  

- Jeg har fått bekreftet hvor viktig det er med mellommenneskelig kontakt. Det å møtes, se hverandre, og å klemme alle de man er glad i.  Jeg har også fått bekreftet og kjent på kroppen hvor viktig jobben er for meg, og hvor stor pris jeg setter på kollegaene mine og brukerne våre.

- Hvilke kvaliteter er viktig for en rådgiver innen døvblindefeltet?

- Med den lille erfaringen jeg har, vil jeg trekke fram disse egenskapene: Å være fleksibel, tilgjengelig, møte brukerne der de er, fungere som døråpner inn mot systemene rundt dem, være faglig oppdatert, ha respekt for hver enkeltes valg i livet og ikke minst være en støtte når det «butter imot».  Man skal klare å være en god samarbeidspartner for enkeltmenneskene, for fagmiljøene og nettverkene rundt brukerne.  En stor rolle å fylle, derfor er det viktig med et fagmiljø hvor det er rom for diskusjon og refleksjon. Og det føler jeg virkelig vi har, og det skaper gode rådgivere.

- Hvordan er det med deg, foretrekker du matpakke eller varm lunsj på kafe?

- Jeg foretrekker absolutt en varm lunsj på kafe. Men jeg er god på gjenbruk, så gårsdagens middagsrester gjør seg også godt som matpakke!

- Hva er det morsomste du har opplevd i jobben?

- Det tror jeg  faktisk må være fjorårets Møteplass hos oss. Det var utrolig gøy å være sammen med brukerne våre på denne måten og bli kjent med enda flere. Masse faglig læring. Jeg gleder meg  veldig til neste gang!

- Hvem er ditt forbilde i arbeidssammenheng?

- Jeg kjenner ikke så mange enda innen døvblindefeltet, men jeg er så heldig å få være kollega med Gunilla Henningsen Rønnblom, derfor vil jeg trekke fram henne. Jeg har «alltid» visst hvem Gunilla har vært, og er veldig glad for at jeg endelig får lov til å ha henne som kollega. Setter utrolig stor pris på alt jeg lærer av henne, både faglig og personlig.

- Du må velge noe fra arbeidspulten din, hva og hvorfor? 

- Skal være så ærlig at jeg nesten ikke husker hva jeg har på arbeidspulten min! Men: jeg har et nydelig skjermbilde på PCen, malt av datteren min og det er jo med overalt nå. Jeg velger meg det.  Hun har malt det med store strøk og sterke farger. Jeg syns det er et behagelig bilde å hvile øynene på, la tankene vandre, og det får meg selvfølgelig til å tenke på henne.

• Rådgiver ved Signo skole- og kompetansesenter, siden april i fjor
• Utdannet sosionom ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har også tatt psykologi grunnfag
• Begynte egentlig ved kompetansesenteret i 2005, som den gang het Andebu kompetanse- og skolesenter (AKS)
• Jobbet for Signo Vivo fra 2011 til 2019 
• Har videreutdanninger, blant annet  i tegnspråk og i nevropedagogikk
• Har jobbet som danselærer i to år ved Herøy kulturskole, som ligger på en øy utenfor Ålesund 
• Lidenskapelig opptatt av dans, og tidligere zumba-instruktør i Signos bedriftsidrettslag

 

«Jeg har også fått bekreftet og kjent på kroppen hvor viktig jobben er for meg, og hvor stor pris jeg setter på kollegene mine og brukerne våre.»