Ingen hemmeligheter

- Jeg har gjort det samme i mange år. Jeg ser og hører dårlig, men har ikke gitt opp. Jeg har ingen hemmeligheter, jeg har bare jobbet mest mulig, og det har funket veldig bra for meg.

Strand er ansatt på Natur- og helsebiblioteket (NH-biblioteket) ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, hvor han har ansvar for å finne fram og kopiere vitenskapelige artikler fra bøker og tidsskrifter. Han har diagnosen Usher syndrom type 1, og ble født døv og svaksynt. Vi møter ham på kontoret hans, som han deler med funksjonsassistenten sin Lin Jia. Tilstede er også to tolker fra Tolketjenesten Troms og Finnmark, som bytter på å oversette intervjuet med hjelp av taktilt tegnspråk.

- Jeg starta i jobben i mai 1980, det var den gang Universitetsbiblioteket lå i fjerde etasje i Mack-bygget i sentrum, og vi het Biomedisinsk bibliotek-tjeneste. Rundt 1990 flyttet vi opp hit i Breivika og fikk navnet Realfag, medisinsk- og helsebiblioteket (RMH). Navnet vi har i dag kom i januar 2009, sier Strand når han forteller om sin tid som bibliotekar.  

Strand vokste opp i Brøstadbotn i Dyrøy kommune, Troms. Som barn gikk han på døveskole i Trondheim, mens videregående- og høgskoleutdanning tok han i Bergen. Han gikk på handel- og kontorlinjen, og studerte regnskap og matematikk. 

- Da jeg var ferdig med studiene, fikk jeg arbeid på det som den gang var Døves trykkeri AS i Bergen. Jeg hadde ansvar for regnskapet med bilag, regninger, faktureringer og stemplinger. Etter ett år på trykkeriet, begynte jeg i et tre måneders vikariat i Norges bank, hvor jeg fikk ansvar for mynt og sedler.

Sommeren 1979 flytta Strand tilbake til Brøstadbotn, og kun etter tre måneder fikk han tilbud om jobb på Universitetsbiblioteket.

- Hva fikk deg til å søke på jobb som bibliotekar?

- Min far sendte et brev til Attføringskontoret, og de hjalp meg med søknaden. Det fungerte bra og jeg fikk jobben. Hans Kermit (tidligere leder for biblioteket) hjalp meg mye i starten. Han viste meg blant annet systemet med kopimaskinen, og noen kolleger lærte meg å sette bøker og tidsskrifter inn i rette hyller. Kermit kunne noe tegnspråk og fungerte i begynnelse som tolk for meg. 

Lin og Edvard diskuterer en forespørsel ved hjelp av taktilt tegnspråk. 

Hver morgen klokken halv åtte kommer Strand alene med taxi til biblioteket. Da er det rolig på området og han finner enkelt fram til resepsjonen og kontoret sitt. Assistenten hans Lin kommer litt senere i åtte-tiden. En rekke med forespørsler venter på å bli gjennomgått. Hvis for eksempel en lege trenger en vitenskapelig artikkel fra et tidsskrift eller en bok, finner Strand den og sender en kopibestilling til legen, enten elektronisk via mail eller fysisk per post. 

Multiskriveren er flittig i bruk på kontoret til Edvard. 

- Før hentet jeg papirer og henvendelser i resepsjonen. Jeg skannet dem for å kunne lese dem med hjelp av leselist. Nå har det blitt mer og mer elektroniske systemer på alt det jeg gjør. Bare i løpet av de to siste årene har jobben min blitt veldig annerledes.

- Hvordan da?

- I dag bruker jeg søketjenesten Oria.no, hvor jeg kan søke direkte etter bøker, artikler og tidsskrifter. Bare av og til får jeg forespørsler som gjør at jeg må jeg ned i de fysiske arkivene og finne artikler som ikke er lagt inn elektronisk. 

Noen kopibestillinger må stiftes sammen og sendes fysisk per post. 

I begynnelsen jobbet Strand for det meste på egenhånd, men han forteller at det ikke bare var enkelt. Han søkte om støtte og etter en krevende prosess, fikk han innvilget hjelp på jobb 12 timer i uka i 2005. Det var ikke nok, han ønsket å ha støtte hele tiden mens han var på jobb. I 2007 klarte han å få timeantallet opp til 20 timer, og nå har han fått 35 timer i uka.

- Jeg har i tillegg lese- og skrivehjelp, slik at det til sammen blir 37,5 timer i uka. Egentlig ønsker jeg også at det skal være sammen person på begge disse stillingene.

Fra 2005 har han hatt to funksjonsassistenter før Lin begynte i 2013. Tilfeldighetene ville at begge de to første flyttet til Trondheim.

- Med funksjonsassistent er jeg ikke alene på jobb. Lin følger meg rundt her inne på biblioteket og nede i arkivet på de ulike fagområdene. Hun støtter meg med forskjellig, som det å lese og skrive. Lin tar meg med til lønsjpausene og hjelper meg å holde kontakten med kollegene mine. Hun følger meg til taxien hver dag kvart på fire. Så drar jeg hjem alene. 

Edvard har mange henvendelser som må håndteres hver dag, noe som går veldig greit med støtte av Lin og leselist til datamaskinen.  

De første ti årene som bibliotekar trengte ikke Strand så mye hjelp, for da var synet såpass godt at han kunne se på en skjerm. I 1991 begynte han imidlertid å se mindre og da fikk han en egen lese-TV med lys. Den hjalp ham en del, men han måtte også lære seg punktskrift.  

- Jeg måtte øve over to timer om dagen, og syns det var veldig vanskelig i begynnelsen. I 1995 klarte jeg for første gang å les punktskrift på kurs på Huseby i Oslo. Jeg fikk meg leselist på jobb, og den har blitt oppdatert mange ganger siden den gang. Jeg har blitt veldig glad i alle leselistene mine. I dag bruker jeg den til å lese SMSer og eposter, og jeg kan gå inn på Messenger. Leselisten har blitt en god venn for meg.

- Hvordan er ditt eget forhold til bøker?

- Jeg leser ikke så mye bøker, det blir mest tekster på nett. Jeg syns det lettest og gå rett på nett og skanne PDF-filer. Nyheter på VG og Dagblad leser jeg på nett og på mobil. Jeg bruker mobilen min mye, det er der holder jeg kontakt med folk, blant annet gjennom Facebook.

- Er dette blitt en viktig kanal for deg?

- Nja, kanskje det, jeg bruker Facebook når jeg har tid på ettermiddagen og i helgene. Jeg fikk meg konto der inne i 2009. Jeg foretrekker mobilversjonen, den er mer oversiktlig for meg å bruke når jeg er på nett. 

På spørsmål om han vil anbefale andre døvblinde å jobbe hundre prosent, tar det en liten stund før Strand svarer.

- Nei… Jeg vet ikke helt, det må man finne ut av og velge selv. Å jobbe hundre prosent som døvblind er ikke bare enkelt, det kan være veldig vanskelig. Man må jobbe mye med søknader og sånt for å få tilstrekkelig hjelp og tilrettelegging. Det kan være en tung prosess, man kan bli veldig skuffet underveis.

- Hvorfor har det likevel vært viktig for deg å jobbe?

- Det er alltid fint å komme seg ut på arbeid, mye bedre enn å sitte hjemme å kjede seg. Jeg syns det er godt å fylle dagene med jobb, tiden går fortere og det er interessant å arbeide. Gjennom jobben min opplever jeg stadig nye ting. 

Lin kommenter Edvard mot slutten av intervjuet: – Jeg syns du er veldig pliktoppfyllende, og du er meget flink til å skrive.