Av Livchristin Klefstad, rådgiver ved Regionsenteret for døvblinde i Tromsø
Det samiske er endelig i vinden. 1. juni leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. I vinter har aksjoner og protester mot vindkraftutbygging på Fosen satt søkelys på urfolks- og menneskerettigheter. Også i helsesektoren, er det mer oppmerksomhet rundt det samiske enn tidligere, noe som har aktualisert behovet for kunnskap om samisk kulturforståelse.
I fjor høst deltok jeg på tre arrangement med samisk perspektiv på rettigheter, læringsressurser og helsetjenester for personer med samisk tilhørighet og samisk kulturell bakgrunn.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Likestillingssenteret og Sametinget var arrangører for et webinar om hvordan bidra til likeverdige tjenester i helsesektoren i oktober. I Trondheim arrangerte Statped – SEAD (samisk avdeling) samiske spesialpedagogiske fagdager om samiske barn og unges rettigheter. Helse Nord arrangerte et fagseminar i Samisk språkuke ved UNN, hvor deres tiltaksplan for samiske pasienter ble lagt fram. Planen sikrer retten til å bruke samisk språk i møte med offentlige tjenester, inkludert helsetjenester.
Fellesnevneren i disse arrangementene var bevisstgjøring på likeverdige tjenester for personer med samisk bakgrunn og tilhørighet.
Vår kompetansetjeneste skal gi gode tjenester til personer med døvblindhet i samiske områder. Ofte møter jeg foresatte, nærpersoner, ansatte i barnehage og skole, samt kommunalt helsepersonell for å støtte og styrke tiltak gjennom kurs og veiledning.
Tradisjonelt i samisk kultur er funksjonsnedsettelser sett på som en del av den naturlige variasjonen. Det kan inkludere en holdning om at funksjonshemninger ikke nødvendigvis hindrer et kvalitativt liv. Mange kan ha høy terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet, og de kan være mer tilbakeholdne med å utlevere seg eller snakke direkte om sykdom. I samisk tradisjon er det fortsatt en sentral verdi å ta vare på hverandre og å klare seg selv, ieš birget. Man henvender seg først og fremst til nærmeste familie når en har behov for hjelp. Etter min mening må majoritetssamfunnets blikk på diagnoser og funksjonsnedsettelser være bedre tilpasset samisk tankesett, verdier og holdninger.
Et godt samarbeid med en samisk familie forutsetter trygghet og tillit. Løsninger bør tilpasses lokale behov, språk og kultur. Språk har stor betydning for å skape tillit og gi trygghet til et godt møte med sykehusopphold eller polikliniske undersøkelser. Like viktig er det å ha kunnskap om et tradisjonelt tankesett på funksjonsnedsettelser/sykdom og en mer indirekte kommunikasjonsform. I så måte vil samisk kulturforståelse ha større betydning enn språk.
Ofte kan helsetjenesten ha en kommunikasjonsform som er mer direkte, mens samisk kommunikasjon kan være indirekte. Da er det viktig å forstå den underliggende meningen både i det som sies og ikke sies. Dersom en person velger å svare med tydelig taushet, kan det bety sterk uenighet. En direkte kommunikasjonsform kan oppleves utfordrende, hvis hovedfokus er på vansker og lite på samiske forståelsesmåter.
Samiske pasienter kan glemme sine norskspråklige ferdigheter ved sjokk, stress og sykdom, og har behov for å uttrykke sine følelser på sitt morsmål. For å ivareta deres rett til å bruke eget språk i helsetjenesten, er det i Helse Nords tiltaksplan fokus på et nasjonalt tolkeprosjekt. Helsepersonell trenger også tolk for å gjøre jobben sin, og bruk av tolk er en viktig helsefaglig kompetanse.
Ved UNN i Tromsø ble det i mai tilsatt en nordsamisk tolk, som fysisk er til stede for både samisktalende pasienter og behandlere. Å sikre riktig og god kommunikasjon både til pasientene, og noen ganger også til pårørende, er alltid behandlers ansvar. Det er også viktig at behandlerne forstår pasienten.
Jeg mener at Helse Nords tiltaksplan må vektlegge at samiske pasienter kan forvente at helsepersonell har samisk kulturforståelse, og forstår verdien av ieš birget. Rekruttering av helsepersonell med samisk språk og kulturforståelse har stor betydning for å sikre likeverdige helsetjenester!
Vi i kompetansetjenesten skal gi likeverdige og gode tjenester til personer i samiske områder. Det forutsetter også god kunnskap om språk og kulturforståelse.
Ressursliste for samisk kulturforståelse
Om Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD)
Stortingsmelding 31 (2018–2019): Samisk språk, kultur og samfunnsliv
Senter for samisk helseforskning
SANKS - Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus
Samisk språk- og kulturforståelse og likeverdige helsetjenester
Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse
Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder
Sametinget i Karasjok. Foto: Jan Helmer Olsen