Av Gro H. Tønsberg
Fagmiljøer innen opplæring, habilitering og omsorg bør følgelig ha økt fokus på selvstendighet og deltakelse, samt gi opplæring og trening som fremmer dette. Dette er en forutsetning for at en person med medfødt døvblindhet på sikt blant annet kan oppfylle kravene til vedtak om bruk av Tolke- og ledsagertjenesten.
Bakgrunnen prosjektrapporten «Døvblindfødte menneskers vei inn i det kulturspråklige fellesskapet ved bruk av Tolke- og ledsagertjenesten» av spesialpsykolog Anne Nafstad og seniorkonsulent Else Marie Svingen, er at personer med medfødt døvblindhet bruker Tolke- og ledsagertjenesten lite sammenliknet med de som har ervervet døvblindhet.
Betydningen av tolk/ledsager
Prosjektet som ble gjennomførte fra april til desember 2017, var konsentrert om en enkelt person med medfødt døvblindhet. Øvrige prosjektdeltakere besto av brukers nettverk, som foreldre, verger og profesjonelle fagpersoner.
Tidligere prosjekter med lignende tema har antydet at personer med medfødt døvblindhet viser økt interesse for omverden når tilgangen blir formidlet av en tolk/ledsager. Dette har gjort fagmiljøene mer oppmerksomme på betydningen av den profesjonelle kunnskapen og kompetansen som tolk/ledsagere innehar når det gjelder å gi best mulig tilgang til deltakelse.
Samarbeidsprosjekt
Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Landsdekkende faglig enhet for kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet i Statped, NAV tolketjeneste i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).
Du finner rapporten til Nafstad og Svingen, pluss andre prosjektrapporter her under fanen Kunnskapsbank.
Else Marie Svingen. Foto: Statped.
Anne Varran Nafstad. Foto: Morten Brun.