Selv i dag, i år 2024, møter kvinner over hele verden en rekke hindringer, inkludert diskriminering basert på rase og kjønn, diskriminering når det gjelder retten til utdanning og arbeid, samt diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser. 

Kvinner med døvblindhet står overfor flere unike utfordringer og blir derfor en minoritet innenfor en minoritet i kvinnehistorien.

Kvinnelige pionerer i døvblindefeltet

8. mars er derfor en dag for å synliggjøre kvinner med døvblindhet som har vært foregangskvinner, og som brøt barrierer allerede som barn. Her presenterer vi åtte av mange kvinnelige pionerer:

  • Victorine Marriseau (1789 – 1832), Frankrike. Hun var sannsynligvis det første barnet med døvblindhet som fikk formell undervisning og som lærte et formelt språk. Hun fikk undervisning i en religiøs kontekst i Paris.
     
  • Laura Bridgman (1829 – 1889), USA. Hun fikk som toåring skarlagensfeber og mistet syn, hørsel, lukt og smak. Hun fikk sin opplæring på Perkins Institute for the Blind fra hun var åtte år. Her lærte hun å lese punktskrift og kommunisere ved hjelp av det manuelle alfabetet, utviklet av Charles-Michel de l’Èpèe. I 1842 traff hun Charles Dickens da han var på en turné i USA. Han skrev senere om henne i boken «American Notes».
     
  • Helen Keller (1880 – 1968), USA. Hun var 18 måneder gammel da hun mistet syn og hørsel etter en infeksjon. Hun fikk etter hvert opplæring på Perkins Institute for the Blind, der hun lærte håndalfabeter og punktskrift. I tillegg lærte hun seg å avlese tale ved å berøre hals/strupeområdet til den som snakket, (Tadoma metoden) og lærte etter hvert å snakke også. Helen Keller var en kvinne- og menneskerettsforkjemper og i 1903 ga hun ut biografien «The story of my life».

  •  Yvonne Pitrois (1880 – 1937), Frankrike. Det sies at hun mistet hørsel etter heteslag som sjuåring, og synet hennes ble også påvirket. Moren til Yvonne var lærer og drev en fransk-engelsk skole og Yvonne sin opplæring foregikk hjemme. Hun lærte å lese både engelsk og fransk og kunne munnavlese begge språk. Etter hvert ble hun forfatter og ga ut flere bøker.
     
  • Ragnhild Kåta (1873 – 1947), Norge. Hun var den første personen med døvblindhet i Norge som fikk formell utdanning. Da hun var tre år mistet hun syn, hørsel, smak og lukt på grunn av skarlagensfeber. I en alder av 14 år kom hun til Hamar Døveskole der hun ble undervist av Elias Hofsgaard, hvor hun lærte å uttale bokstavene ved hjelp av pusteøvelser og lek. Hun mestret å gjøre seg forstått, både muntlig og skriftlig, hun lærte også å forstå hva andre sa ved å lese med fingrene på munnen til den som snakket. Hun lærte etter hvert å lese punktskrift. Den amerikanske spesialpedagogen Mary Swift Lamson besøkte døveskolen og ble imponert over hva Elias Hofgaard og Ragnhild Kåta fikk til. Vel tilbake i USA, kontaktet hun Ann Sullivan, som var læreren til Helen Keller, og fortalte om denne undervisningsmetoden. På den måten ble Ragnhild Kåta et forbilde for Helen Keller.
  • Alice Mary Betteridge Chapman (1901 – 1966), Australia. Hun var den første personen med døvblindhet i Australia som fikk en utdanning. Hun mistet syn og hørsel på grunn av hjernehinnebetennelse da hun var to år og i en alder av sju år begynte hun på Royal Institute for Deaf and Blind Children, der hun også etter hvert ble lærer. Hennes historie likner på Heller Keller sin, siden det sies at de knekte språkkoden på samme måte.
     
  • Olga Skorokhodova (1911 – 1982), tidligere Sovjetunionen, nå Ukraina. Hun ble født i en liten by sør i Ukraina. Da hun var fem år mistet hun syn og hørsel på grunn av hjernehinnebetennelse. Hun begynte på Odessa School for the Blind da hun var elleve år, men lærerne der klarte ikke å finne metoder for å få henne ut av isolasjonen. Hun fikk etter hvert undervisning på en skole for barn med døvblindhet i Kharkov der læreren Ivan Sokolyanski lærte henne å snakke og avlese andre som snakket. Olga tok en universitetsutdannelse innen spesialpedagogikk og underviste lenge elever med døvblindhet på en skole i Zagorsk. I 1972 publiserte hun boken «How I perceive, imagine and understand the world around me”.
     
  • Theresa Poh Lin Chan (1943 – 2016), Singapore. Hun mistet hørselen etter hjernehinnebetennelse da hun var 12 år, og synet da hun var 14 år. Hun vokste opp i fattigdom i Chinatown og i oppveksten satt hun mye for seg selv i familiens hjem i Sago Lane. Hun kom etter hvert i kontakt med Singapore School for the blind og lærte punktskrift og håndalfabet. Da hun var 17 år fikk hun plass på Perkins School for the Blind i Massachusettes. Hennes yndlingsfag var matematikk, engelsk, biologi og et fremmedspråk. Hun fikk oppfylt sin store drøm om å møte sitt forbilde Helen Keller i Connecticut i 1961.

Les også om nålevende pionerer

Dette er kvinner som har brutt barrierer. Tilbudene til barn med døvblindhet har historisk sett vært få, og den eneste muligheten for å få tilgang til læring og utvikling var å komme i kontakt med dedikerte lærere i klosterskoler og spesialskoler. 

Dette har banet vei for pionerer i nyere tid, to av disse har vi skrevet om tidligere: