Fra visuelt til taktilt tegnspråk – en vei til trygg kommunikasjon

Hva gjør man om man ikke lenger kan kommunisere med tegnspråk når synet blir dårligere? Hvordan skal man da kommunisere og kunne delta i samfunnet?

Et svar kan være at man lærer seg taktilt tegnspråk. Hvor kan man lære det og når skal man starte? Skal man vente lengst mulig, eller skal en starte før synstapet gjør det vanskelig å oppfatte visuelt tegnspråk? 

Seniorrådgiver Siw Knutstad, NKDB i Statped driver et pilotprosjekt som ser på overgangen fra vanlig tegnspråk til taktilt tegnspråk. 

Hun er utdannet tegnspråktolk og har lang erfaring med taktilt tegnspråk. Hun samarbeider med Tonje Wright, som jobber i Statped. Hun er utdannet lærer og har selv døvblindhet. Tonje har en mentorrolle i prosjektet samtidig som hun også er en av de tre deltakerne som er i overgangen fra visuelt til taktilt tegnspråk.

- Prosjektet får en ekstra dimensjon siden Tonje som selv har døvblindhet driver prosjektet med meg. Det gjør at vi har veldig mange interessante diskusjoner og nye innfallsvinkler som både jeg og de andre kursdeltakerne har stor nytte av.

At Tonje er mentor innebærer at hun som pedagog og som selv har døvblindhet, hjelper og støtter andre til å nå sine mål. Dessuten har hun som pedagog god evne til formidling.  

Siw påpeker at hun og andre som har normal syn og hørsel ikke har forutsetningene for å forstå hvilke utfordringer personer med døvblindhet møter.

- Kurset hadde vært fattig uten brukerperspektivet, så jeg er veldig glad for at Tonje bidrar med sitt perspektiv og at hun som utdannet lærer også har pedagog- og didaktikkperspektivet i alt vi gjør.

Tonje har sammen med de to andre kursdeltakerne Ann-Kristin og Knut Arne, øvd på taktilt tegnspråk. Kurset er lagt opp som åtte heldags kurssamlinger på Statped i Oslo. Hver samling inneholder både teorideler og mye praktisk trening i blant annet tohånds-bokstavering, naturlige tegn, informasjon på taktilt tegnspråk og de har fortalt korte historier til hverandre.

Ann-Kristin synes det er viktig å kunne teorien rundt det taktile tegnspråket for å være mer bevisst når de gjør de praktiske øvelsene.

- På hver samling har vi alltid en bolk om teori, og det synes jeg er spennende. 

I samlingene har de diskutert temaer som:

• Tegnrom: Hvor stort tegnrom behøver hver enkelt.
• Turtaking i samtaler.
• Xyz-aksen i det taktile tegnspråket.
• Sitte/stå i kommunikasjon.
• Hvordan spare krefter. 

Knut Arne sier at for ham er det viktig å lære seg taktilt tegnspråk og haptiske tegn for å trygge sin egen fremtid. Synet hans har blitt dårligere de senere årene som har gjort at behovet for å lære taktilt tegnspråk har blitt større.

- Jeg sa ja umiddelbart da jeg fikk tilbud om å delta i dette prosjektet. Jeg ser frem til hver kursdag med forventninger. Det er svært lærerikt, og vi lærer noe nytt hver gang. I tillegg er det mye latter og humor til stede når vi møtes. Jeg kunne tenkt meg å møtes oftere, sier Knut Arne.

Og han legger til: 

- Jeg føler meg mye tryggere kommunikasjonsmessig, nå som jeg lærer taktilt tegnspråk. Da vet jeg om jeg en gang i fremtiden blir helt blind, da kan jeg fortsatt kommunisere med omverden. Det gir meg trygghet.

Ann-Kristin ser mye dårligere i dag enn bare for et par år siden. For henne er det viktig å lære seg taktilt tegnspråk for å kunne fortsette å være sosial med venner og familie.

- Kurset gjør at jeg trygger min egen fremtid. I tillegg så er det veldig viktig for meg å ha muligheten til å dele usikkerheten og det uvisse sammen med andre tegnspråklige som også opplever at synet svikter, sier Ann-Kristin.

For mange er overgangen til taktilt tegnspråk en stor terskel å komme over. Man skal lære seg det taktile språket, i tillegg til den psykologiske tilvenningen det er å akseptere en ny kommunikasjonsform som følge av gradvis tap av syn og hørsel.

Siw sier at det er viktig å løfte det psykologiske aspektet ved overgang til taktilt tegnspråk. Hvordan håndtere og ta inn over seg det faktum at synet har sviktet i så alvorlig grad at det er nødvendig å gå over til taktilt tegnspråk? Hva skjer i relasjoner til familie, venner og andre? 

- Dette er store omveltninger og endringer i livene deres som det tar tid å bearbeide og tilpasse seg til.

Siw har hatt fokus på at deltagerne etter endt kurs skal fungere som «ambassadører» for det taktile tegnspråket. Hun håper at det gjør det mindre skummelt for andre å ta kontakt. Ofte handler det ikke om at mennesker ikke ønsker mer kontakt når den visuelle kommunikasjonen opphører, men om redselen for å ikke bli forstått. 

- Ved å prate om kurset, om taktilt tegnspråk og tipse om at slike tilbud finnes, da lærer flere taktilt tegnspråk og en får flere å kommunisere med, understreker Siw.

Målet med prosjektet er at det skal bli et nasjonalt tilbud, men hvordan det skal gjennomføres, vet ikke Siw og Tonje enda. Først skal det skrives rapport fra prosjektet og det er ledelsen i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde som avgjør om dette blir et varig nasjonalt kurstilbud. 

- Vi vet at det er et behov at flere lærer seg taktilt tegnspråk. Selv om vi ikke er ferdige med prosjektet, så er vi allerede i kontakt med flere som ønsker å ta dette kurset, sier Siw og Tonje. 

De legger også til hvor viktig det er at flere har muligheter til å kommunisere i taktil modalitet for å motvirke isolasjon og utenforskap.

- Vi ønsker å gjøre taktilt tegnspråk til en trygg og naturlig kommunikasjonsform for personer med døvblindhet. For dem som er i ferd med å miste syn og hørsel, er dette kurset et steg mot å bevare et sosialt og meningsfylt liv, avslutter de.